I sin enkleste form består induktoren av en isolert ledning som er viklet om en spole. Den blir derfor også betegnet som en spole. Spolen kan være med eller uten kjerne.
Når en elektrisk strøm flyter gjennom en leder, blir det indusert et lite magnetisk felt rundt lederen. Hvis lederen vikles rundt en spole, blir det magnetiske feltet sterkere, og enda sterkere om spolen dertil har en kjerne, for eksempel av jern.
Kobler man en induktor til en strømkrets vil den bremse strømstøt eller spenningstopper ved midlertidig å lagre energien i et elektromagnetisk felt, og deretter slippe den tilbake i kretsen.
En induktor er karakterisert av sin induktans, som er forholdet mellom spenningen og strømmens endringshastighet. Målenheten for induktans er henry (H) og induktorer har typisk verdier innenfor området 1 µH (10⁻⁰⁶ H) to 20 H. Bruk av jernkjerne i spolen bidrar til å øke det magnetsiske feltet og dermed induktansen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.