importvern

Målet med importvern er å beskytte bedrifter og arbeidere innenlands mot konkurranse fra andre land, særlig fra land med lavere kostnadsnivå. Dette gjøres ved å øke prisen og begrense tilbudet av importerte varer. Tollavgifter, for eksempel, fører til økte priser på importvarer på det nasjonale markedet og gir dermed en lavere mengde importerte varer, hvilket kommer nasjonale produsenter til gode.

Importvern er ofte begrunnet med at innenlands produksjon bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser og har positive virkninger med hensyn til miljø og sikkerhet.

I utviklingsland har en viktig begrunnelse for importvern vært å beskytte egen industri i oppstartsfasen inntil den er konkurransedyktig.

Tilhengere av frihandel vil innvende at importvern fører til at varer produseres der man har dårlige forutsetninger for produksjon og dermed bidrar til lavere samlet velferd. Dette resonnementet bygger på økonomen David Ricardos teori om komparative fortrinn.

Norge har i nyere tid særlig bruk importvern til å beskytte det norske landbruket. Tollavgifter på landbruksprodukter er et viktig element i den norske landsbrukspolitikken.

Disse tollavgiftene varierer avhengig av behovet for å beskytte norsk produksjon av en vare. Mens mange importvarer ikke er pålagt toll i det hele tatt, er det ofte høye tollsatser på import av varer som også produseres i Norge. For eksempel er det over 200 prosent toll på visse typer kjøtt og ost.

Import av matvarer fra de minst utviklete landene (MUL-landene) er imidlertid unntatt toll.

• samfunnsøkonomi