illustrasjon

Digitale illustrasjoner kan lages med kunstig intelligens, men anerkjennes ikke av fagmiljøet som en profesjonell erstatning. Bildegeneratorene er også avhengige av å bli matet inn med eksisterende åndsverk for å skape bilder, noe som kan være juridisk problematisk. En illustrasjon har opphavsrettslig beskyttelse når den er et resultat av en individuell og skapende åndsinnsats. Kunstig intelligens og opphavsrett har foreløpig ikke blitt prøvd i det norske rettsvesenet.

Illustrasjoner til tekster var kjent i Egypt, Hellas, Italia og Asia allerede i oldtiden. Allikevel var det først etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten at bruken av illustrasjoner ble utbredt. Mens bokillustrasjoner tidligere hadde vært utført som håndmalte initialer og miniatyrer (illuminasjoner) i håndskrevne tekster, kom tresnittet nå i bruk. Bruken av tresnitt førte til at illustrasjoner ble lettere å kopiere og distribuere.

Tradisjonelt hadde de som smykket ut pergamenter, såkalte illuminatører, vært anonyme. Etter hvert ble det knyttet prestisje til illustrasjonskunsten. Kjente billedkunstnere som Albrecht Dürer (1471–1528), Hans Holbein (1465–1524) og Lucas Cranach (1472–1553) begynte å lage tresnittillustrasjoner til bøker.

Mot slutten av 1500-tallet begynte kobberstikket å erstatte tresnittet som foretrukken metode for illustrasjoner.

På slutten av 1700-tallet oppsto xylografiet, en tresnitt-teknikk der man utnytter hardheten i treets endeved til å skjære eller gravere fine linjer. Briten Thomas Bewick skapte i 1790-årene xylografier av høy kvalitet og lagde blant annet illustrasjoner til bøker om fugler og dyr. Xylografiet var en av de mest benyttede illustrasjonsteknikkene på 1800-tallet, ved siden av litografiet.

Fra slutten av 1800-tallet ble fotomekaniske reproduksjonsmetoder stadig vanligere, og med offset-maskinen fra begynnelsen av 1900-tallet forsvant etter hvert den manuelle reproduksjonsteknikken. I den digitale tidsalderen har disse teknikkene blitt erstattet av scanning og digitalisering.