ildtege

Ildtege er rundt én centimeter lang, og farget i rødt og svart. Om man ser den med hodet ned, kan mønsteret likne en afrikansk maske, og den går derfor også under navnet «African mask firebug». Den kan i Norge kun forveksles med rødrandtege (Corizus hyoscyami), men de to artene kan skilles på fargetegningene.

At dyr er utstyrt med denne typen sterke farger og mønstre kalles aposematisme. Ildtegen er utstyrt med kjertler som kan skille ut et illeluktende sekret om den blir angrepet eller forstyrret. Dette sekretet virker samtidig som et alarmsignal til de andre individene av ildteger slik at ansamlinger av individer vil løses opp. For eksempel vil maur som angriper disse tegene ikke bare blir frastøtt av dette sekretet, men også paralysert. Det er påvist over 35 kjemiske komponenter i sekretet som voksne ildteger skiller ut, der flere av dem har en funksjon i form av forsvar.

Den svenske naturforskeren Carl von Linné gav ildtegen det vitenskapelige navnet apterus i 1758. «Apterus» kan enklest oversettes til «vingeløs». Hos ildtegen har så mange som 90 prosent av alle individene tilbakedannede flygevinger (bakvinger), og de fleste av dem kan derfor ikke fly. Man tror likevel at en liten andel av dem faktisk kan fly (selv om det aldri er bevist), og at de på den måten sprer seg. Når det gjelder forvingene (halvdekkvinger), finnes det både kortvingede og langvingede individer. Fordelingen av disse i en populasjon styres av dagslengde og temperatur, lang dagslengde og høy temperatur gir flere langvingede individer.

Ildtege finnes i ansamlinger med hundrevis av individer samlet sammen på et relativt lite område, gjerne under soleksponerte lindetrær i parker og hager, der den lever av lindefrø. De kan også leve av andre smådyr, døde og levende, og også egne artsfrender (kannibalisme). Den har aggregerings-feromoner som gjør at individene søker sammen.

Arten overvintrer som voksen under mose, bark eller løv. De våkner til liv igjen om våren, og eggene legges i mai og plasseres i bakken. Eggstadiet varer i 10–14 dager. Den går så igjennom fem nymfestadier, før den nye voksne generasjonen dukker opp igjen i august. Utviklingen fra egg til voksent individ tar 2–3 måneder. Ildtege har yngelpleie hvor de voksne individene vokter de nyklekte nymfene.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har det vært en nærmest eksplosjonsartet økning av denne arten i Nord-Europa, og bare i årene 2015–2020 ble antallet observasjoner femdoblet. Etter å ha spredt seg voldsomt i Sverige, dukket arten opp i Sarpsborg i 2020. I 2022 ble den funnet i Halden, og ett enkelt individ i Gvarv. I 2023 ble ildtege påvist i Fredrikstad, Skien og Indre Østfold. I 2024 ble den påvist i Moss. Det kan virke som den har en kraftig spredning i Østfold.

Den er for øvrig vidt utbredt i hele Europa, østover innover i Russland og til nordvestlige Kina. Den er også påvist i USA, Mellom-Amerika og India.

• Ildteger
• Teger
• Nebbmunner

• Endrestøl, A. & Roth, S. 2020. The firebug Pyrrhocoris apterus (Linnaeus, 1758) (Hemiptera, Heteroptera) new to the Norwegian fauna – with an explosive expansion in Northern Europe. Norwegian Journal of Entomology 67, 81–90.