Ildsted er et sted der det er tilrettelagt for kontrollert bruk av ild med det formål å sørge for oppvarming, matlaging, belysning eller andre oppgaver som krever varme. På ildstedet er det bygd opp en struktur av stein, murstein eller metall, som er laget slik at den gir gunstige betingelser for ild samtidig som omgivelsene er godt beskyttet.
ildsted
Åpent ildsted der hovedformålet er »peiskos».
Enkelt, utendørs ildsted, avgrenset med stener for at ilden ikke skal spre seg.
Historikk
I forhistorisk tid har ildsteder utviklet seg fra enkle bålplasser til mer sofistikerte innretninger med formål å tilrettelegge for blant annet matlaging og utvinning av metaller.
I Norge var åren et vanlig ildsted i middelalderen. Formålet med slike ildsteder var romoppvarming, matlaging og belysning. De første innendørs ildsteder var helt åpne slik at røyken gikk ut i rommet og ut gjennom ljoren i taket. Slike rom ble gjerne kalt røykstue.
I Setesdal og noen bygder i Telemark ble det bygd nye årestuer helt frem til 1700-tallet. Røykovnen er kjent fra middelalderen og hadde en ekspansjonsperiode på 1600- og 1700-tallet på Vestlandet, men ennå omkring 1800 hadde den ikke fortrengt åren på alle gårder. Røykovnen var også brukt i Nord-Norge og blant skogfinnene som på 1600-tallet bosatte seg i grensestrøkene på Østlandet.
Senere ble det sørget for røykavtrekk gjennom en skorstein, og de åpne ildstedene ble etter hvert lukket og uformet i støpejern, noe som bidro til en bedre utnyttelse av varmen.
Åpne, overbygde ildsteder blir i dag omtalt som peis. I Erkebispegården i Trondheim var det alt i cirka 1240 en peis med røykavtrekk. På Akershus festning var det peiser rundt år 1300. På bondegårdene begynte peisen å gjøre seg gjeldende på 1600-tallet, og ble etter hvert det vanlige ildstedet på Sør- og Østlandet, i Trøndelag og Nordland. Fra kjøkkenet ble den først fortrengt av jernkomfyren i annen halvdel av 1800-tallet.
I dag videreføres tradisjonen med ildsteder i form av peiser og vedovner. Formålet kan være romoppvarming, men en åpen flamme blir også ansett som et trivselsskapende innslag med sin evne til å virke beroligende.
Utendørs ildsteder blir også videreført som et tilbud for allmenheten, der det er lagt til rette for at bål kan anlegges uten at det skal utgjøre noen fare for at ilden sprer seg i terrenget. På slike steder har myndighetene gitt tillatelser til bålbrenning i forbindelse med høytider og feiringer eller som en aktivitet tilknyttet friluftslivet.
Krav til ildsteder
Bruk av ild er forbundet med brannfare. Myndighetene har derfor i byggeforskriftene (Byggteknisk forskrift (TEK)) stilt krav til hvordan ildsteder for blant annet ovner og peiser skal utformes. Det stilles krav til brannmur, bruk av materialer, avstand til brennbare materialer, krav til begrensning av partikkelutslipp med mer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.