iglo

Iglo er en kuppelformet vinterbolig som brukes av flere grupper inuitter i Nord-Amerika. Ordet «iglo» kommer fra inuktitut-språket (iglu) og betyr hus. Den er bygd av snøblokker som legges i spiral og skråner innover slik at det ferdige huset har form av en komplett halvkule (kuppel). Det er konstruert som en såkalt ekte bue eller hvelving – et avansert bygningsteknisk prinsipp. Alle snøblokkene kuttes innenfor sirkelen avtegnet på forhånd, skjæres til med en snøkniv av ben og legges på innenfra. Siste blokk settes i fra utsiden, midt i kuppelen.

I historisk tid fungerte igloen som fast vinterbolig for hele familier. Da kunne oppholdsrommet være tre meter høyt og fem meter i diameter. Den spesifikke konstruksjonen og utformingen varierte på tvers av grupper. Det var for eksempel enkelte som dekket innsiden av veggene med dyrepelser. Det var vanlig å bygge flere igloer tett på hverandre. Disse kunne ofte dele samme inngangsparti, eller de var forbundet til et felles samlingsrom brukt til fellesmåltider og rituelle samlinger. Slike bosettinger hadde gjerne egne igloer til hundene og til oppbevaring.

Langt mindre og enklere igloer ble brukt under jaktekspedisjoner og på reiser. Disse var ikke mer enn 1,5 meter høye og litt over to meter i diameter. Selv om mange jegere i dag foretrekker å sove i telt når de er på jakt, er det fremdeles flere som bygger slike jaktigloer på ekspedisjon.

I dag bor de fleste inuitter i permanente helårsboliger, som betyr at iglolandsbyer ikke lenger bygges for å bo i. Igloer fungerer fremdeles som viktige kulturelle symboler. I enkelte områder, som Nunavut, er iglobygging en del av skolepensumet. I andre områder er det vanlig å arrangere iglobyggingskonkurranser. Dette vitner om at igloen ikke kan avskrives som en fortidig konstruksjon, selv om det ikke ikke er vanlig å bo i dem lengre.