Hydrider er kjemiske forbindelser mellom hydrogen og ett eller flere av de andre grunnstoffene. Denne artikkelen dreier seg bare om enkle hydrider, det vil si forbindelser med bare ett grunnstoff i tillegg til hydrogen.
hydrider
Hydrogen danner tre typer enkle hydrider (se grunnstoffenes periodesystem):
I saltene er hydrogen som anion H−, i molekylforbindelsene danner hydrogen kovalente bindinger. I de metalliske hydridene er elektronene delokalisert og hydrogenatomene (protonene) sitter i hulrom mellom metallatomene.
Et eksempel på et salt er litiumhydrid. Med vann reagerer hydridionene med oksoniumioner fra vannet og danner hydrogengass slik at totalreaksjonen blir som denne reaksjonsligningen viser:
H−(aq) + H2O(aq) → H2(g) + OH−(aq)
Noen eksempler på molekylforbindelser er organiske forbindelser som alkaner, alkener, alkoholer og lignende, dessuten silisiumtetrahydrid (SiH4) og boraner.
Metallhydrider er ofte ikke støkiometrisk sammensatt, men eksisterer med variabel sammensetning innen visse grenser bestemt av temperaturen. Metallatomene er ofte i andre posisjoner enn i det rene metall. Konsentrasjonen av hydrogen i metallhydridene kan bli vesentlig høyere enn i flytende hydrogen samtidig som de er i likevekt med hydrogengass med et trykk avhengig av temperaturen. Metallhydrider har derfor fått interesse som lagringsmedium for hydrogen. Se også hydridbatteri.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.