Hybride druesorter, eller bare hybrider, er en betegnelse som brukes på druesorter som er et resultat av en pollinering (befruktning) mellom forskjellige arter.
Det korrekte navnet er hybridisering eller interspesifikk krysning. Skjer pollinering innen samme art, kalles det en intraspesifikk krysning eller bare krysning. Pollinering kan oppstå spontant i naturen eller assistert i eksempelvis planteskoler, gartnerier, veksthus og laboratorier.
Den botaniske klassifikasjonen Species Plantarum (1753), utarbeidet av den svenske vitenskapsmannen Carl von Linné (1707–1778), er nødvendig for en god forståelse av hybrider og hvordan disse kan fremkomme. Linné deler inn planter og dyr blant annet i familie (familia), slekt (genus), underslekt (subgenus), art (specie) og sort (varietet) basert i hovedsak på likhetstrekk, felles egenskaper og utbredelse.
Vinplanten har en tilsvarende inndeling, der druer er på laveste nivå 'sort', med betegnelse druesort (varietet, engelsk variety).
Alle de kjente druesortene (og drueplantene) hører til slekten Vitis med to underslekter – Euvitis og Muscadinia. Euvitis omfatter tre artsgrupper:.
Den asiatiske har druesorter hovedsakelig fra Kina, Korea-halvøya, Japan og Russland og er ikke egnet til krysningsformål i Europa, riktignok med et par unntak.
Nevnes må også Muscadinia, som omfatter en egen nordamerikansk artsgruppe med bare tre arter der ingen av artene er egnet til krysning. Dette skyldes 20 kromosompar, mens det normale er 19.
Det kan ofte være vanskelig å fastslå opphavet (mor/far) til en druesort grunnet kompliserte slektsforhold og uklar historikk. I nyere tid har bruk av DNA profilering gitt gode svar og blant annet ført til at tidligere antagelser angående navnsetting og slektskap har blitt revurdert og ofte endret.
Det er lettere å forstå de hybride krysningene ved å ta utgangspunkt i de mer tradisjonelle intraspesifikke krysningene,
Dette er krysninger innen samme art (intra betyr innen). Den europeiske arten Vinifera, med et mer fullstendig navn Vitis vinifera, omfatter blant annet de kjente røde druesortene cabernet sauvignon, cabernet franc, merlot, pinot noir, syrah og de hvite chardonnay, riesling, pinot blanc, sauvignon blanc og chenin blanc.
Et illustrerende eksempel er en intraspesifikk krysning med den røde cabernet franc og den hvite sauvignon blanc som resulterer i avkommet cabernet sauvignon, der navnet er sammensatt av cabernet fra cabernet franc og sauvignon fra sauvignon blanc. Der har en rød og en hvit druesort resultert i den røde druesorten cabernet sauvignon.
Disse krysningene, vanligvis kalt hybride, er mellom to druesorter (vinplanter) fra forskjellige arter. Europeiske hybrider eksisterer ikke fordi Vitis vinifera er bare én art. Det mest vanlige er fransk-amerikanske hybrider dannet med en av de europeiske druesortene, vanligvis en fransk og en fra de 30 amerikanske artene.
Hybridisering innen forskning med formål å bringe fram nye vinplanter og druesorter med ønskede egenskaper er ofte en langvarig prosess. Naturlig pollinering slik det kan skje spontant i naturen fører ofte til uoversiktlige forhold der mange generasjoner og mellomledd kan være både intraspesifikke og interspesifikke krysninger eller kombinasjoner av disse. Det kan bety et utfordrende dokumentasjonsproblem med usikkerhet angående entydige navnsettinger og vitenskapelige navn.
Ved en rekke amerikanske universiteter eksempelvis University of California (UC Davis), Cornell University og University of Minnesota drives utviklingsprogrammer med den hensikt å få fram nye druesorter som bedre kan takle klimaendringer. I USA, på østkysten og spesielt i delstaten New York som dyrkningsmessig er et såkalt cool climate område, er det fokus på utvikling av hardføre drueplanter som bedre kan tåle lave temperaturer. Der er løsningen hybrider.
I Europa, og spesielt innen EU, er fokus noe annerledes – likevel med klimaendringer som et bakteppe i et vær som blir varmere, våtere og villere (kjent som de tre v-ene).
Konferansen The International Wineries Climate Action (Internasjonale vinprodusenters klimaaksjon), IWCA, i 2021 bidro til økt oppmerksomhet rettet mot stigende nedbørsmengder med fuktighet i vinmarkene, økt sykdomspress og varmere vær, ofte ledsaget av ødeleggende tørke og ekstreme sommertemperaturer. Det er en av de største utfordringene dyrkningsmessig i vår tid med økt forekomst av soppsykdommer i vinmarkene.
I sin årsrapport fra 2021 skriver IWCA : «Vindruer er et ekstremt følsomt jordbruksprodukt blant de mest utsatte for klimaendringer». I rapporten vektlegges «uforutsigbare og ekstreme værforhold som kan variere fra tørke til flom og sette hele avlinger i alvorlig fare».
Nok en gang kan hydride drueplanter være en løsning.
I 1999 ble det opprettet en arbeidsgruppe med navn PIWI i Sveits, med formål å spre informasjon og formidle kunnskap om soppresistente druesorter. PIWI er en forkortelse av tyske Pilzwiderstandsfähige Reben (druer med motstandskraft mot soppsykdommer) som er et viktig begrep innen utvikling av hybride druesorter. Navnet betegner en utvikling med hovedsete i Tyskland.
PIWI forskning konsentrerer seg primært om klimarelaterte soppsykdommer, spesielt den alvorlige sykdommen vinbladskimmel (engelsk downy mildew), som angriper alle grønne plantedeler og i særlig grad vinplantens blader. Det kan blokkere den viktige fotosyntesen som er nødvendig for druemodning og sukkerproduksjon i druene.
Et informasjonsskriv fra Missouri Botanical Garden i USA understreker alvoret i situasjonen: «Vinbladskimmel er en meget alvorlig druesykdom som angriper vinplanten og kan føre til omfattende avlingstap».
Klimaendringer har nå presset fram eksperimentering med hybrider og tilslutt en godkjennelse, foreløpig som et prøveprosjekt, for noen få sorter til bruk i kvalitetsvin, noe som tidligere ikke var tillatt innen EU.
Druesorter tilpasset norske klimatiske forhold er først og fremst hvitvinsdruene Vidal og Solaris og rødvinsdruen Rondo. De er utviklet som hybrider, men nye undersøkelser innen EU har gitt to av dem en ny klassifisering, «ikke hybrid». Interesseforeningen Norske druedyrkere har listet de tre nevnte druesortene i sin oversikt over druer som dyrkes i Norge.
Norske vingårder har de siste årene økt både i antall, dyrkningsareal og antall vinplanter i hovedsak grunnet fordelen med hybride druesorter. De fleste norske vingårdene ligger i Sør-Norge med en stor konsentrasjon i Agder.
På 62° nord er det en vingård ved Hjørundfjorden i nærheten av Sunnmørsalpene med stort sett Solaris og noe Rondo.
En av grunnene til at vindyrking er mulig så langt mot nord, er valg av hardføre druesorter og optimale dyrknings- og terrengforhold ut fra naturgitte forutsetninger. Store vannmasser i fjorden kan magasinere varme og virke temperaturstabiliserende i vinmarkene og samtidig reflekteres sollys fra vannflaten. Vinmark i en skråning vendt mot solen mottar daglig høyere solkonsentrasjon per flateenhet enn flatmark, slik det fremgår av bildet, noe som favoriserer skråninger. Det er bra for fotosyntese og god druemodning. De høye fjellene vist på bildet stenger for fuktige og kjølige havvinder. Alt i alt, hardføre hybride druesorter er løsningen.
I Søgne i Kristiansand kommune ligger Norges sørligste vingård. Det er litt andre dyrkningsmessige utfordringer med et fuktig kystklima og maritimt preg sammenliknet med de nordligste vingårdene.
Landskapet er stort sett flatt. Nedbør kan derfor ha en større negativ innvirkning fordi vinbladskimmel lettere spres med regndråper og vannsprut fra bakkenivå. Når det er regnvann på bladene kan vinbladskimmel «svømme» og entre smale bladspalter kalt stomata. I vinmarker med mye regn er soppsykdommer derfor et større problem. Men druesortene er stort sett de samme i nord og sør.
I vinmarken (bildet) er det to midtrader med Rondo og en rad Solaris på hver side.
Solaris og Rondo er spesielt godt egnet til vinproduksjon under norske forhold. Alle er utviklet for vinterkalde vekstområder og har god resistens mot vinbladskimmel.
Vinbladskimmel kan være problematisk i vinmarker med morgentåke, tidvis regn og mye fuktighet som ikke tørkes opp av solen utover dagen. Det gir gode vekstbetingelser for muggsoppen. Når druene angripes og sykdommen får utvikle seg, kan det ikke lages vin.
Vidal blanc, eller oftest bare Vidal, er en hybrid druesort som er godt egnet til hvitvinsproduksjon. Navnet kommer fra den franske drueutvikleren Jean-Louis Vidal.
Det er en hardfør druesort som blant annet dyrkes i Norge, Sverige og Danmark, land der dyrkingsforholdene kan være værmessig marginale.
Vidal er med fordel brukt i den kjente dessertvinen Ice wine (isvin) der druene høstes hardfrosne på vinterstid og bringes slik til druepressene. Derav vinnavnet Ice wine. Som de fleste hybrider har den en kompleks og langvarig utviklingshistorie. DNA-profilering har vist at Vidal har genetiske markører fra Vitis vinifera og to andre nordamerikanske arter.
Den er av mange betraktet som en av de bedre fransk-amerikanske hybriddruene.
Solaris er en hvitvinsdrue utviklet i Tyskland i 1975. Druesorten er tilpasset norske dyrkningsforhold fordi den tåler lave vintertemperaturer og i tillegg modner forholdsvis tidlig. Disse dyrkningsmessig gode egenskapene tilskrives en genetisk kompleks druesort med gener fra Vitis vinifera som bidrar med vinkvalitet. Vitis rupestris og Vitis lincecumii, begge nordamerikanske arter, som gir bra resistens mot soppsykdommer. Gener fra Vitis amurensis, den asiatiske arten, bidrar med temperaturegenskapene.
Solaris er i prinsippet en hybriddrue ut fra sin genetiske komposisjon, men er nå klassifisert som en Vitis vinifera art i EU.
Solaris dyrkes mest i Sverige, men er populær også i Danmark og Norge. Navnet Solaris er det latinske «solaris», som betyr kommer fra eller er knyttet til solen. Det karakteriserer den tidlige modningen med mulighet for mye sol.
Rondo er en rødvinsdrue utviklet i Tyskland i 1964. I Norge er den en viktig druesort for rødvin. På grunn av vårt kjølige høstklima er det viktig at den har tidlig modning. Det gir vanligvis flere soltimer og høyere dagtemperaturer, som er bra for fotosyntesen med større sukkerproduksjon i druene og potensielt høyere alkoholprosent. Det gir fylde og bedret munnfølelse, noe som gjerne forbindes med kvalitet.
Det gir også bedre fenolsk modning med god skallfarge og tanniner for en bedre vinstruktur. Den tidlige modningen betyr at drueplanten også er mindre utsatt for ødeleggende frost.
Rondo er i prinsippet en hybriddrue med genetiske markører fra Vitis vinifera og Vitis amurensis, en asiatisk art, men ble klassifisert av EU som Vitis vinifera i 2003.
En viktig og ganske sjelden egenskap ved Rondo er at den har rødfarget druejuice, som gir viner med mørk og god rødfarge. For mange er det et tegn på kvalitet. Druer med denne egenskapen betegnes med det franske ordet teinturier som kan løselig oversettes med å farge eller fargelegge.
Innen EUs lovverk for vitikultur og vinifikasjon er hybrider problematiske. Historisk sett ble hybrider forbudt i kvalitetsviner, men tillatt i bordviner, innen EU med begrunnelse at viner gjort på hybriddruer var av mindre-verdig kvalitet og følgelig uønsket i kvalitetsviner. Det ble også hevdet at bruk av hybriddruer i vinfremstilling resulterte i unormalt høye verdier av metanol, en giftig og potensielt dødelig alkohol med populærnavnet tresprit, som normalt finnes i ufarlige små menger i vin som et naturlig resultat av alkoholgjæringen og enzymatisk aktivitet.
Etter mye uenighet og diskusjoner innen EUs lovreguleringsorganer ønsket man i 2003 å få avklart om det var avgjørende kvalitetsforskjeller på europeiske Vitis vinifera-viner og viner fra hybriddruer. Med økende miljøkrav ble det også viktig å undersøke om hybrider kunne redusere bruk av (skadelige) sprøytemidler i vinmarkene, både i type og mengde. Resultatet ble at noen interspesifikke druesorter ble tillatt.
Tanken bak hybridisering er som følger: Vinplanter fra forskjellige arter og ulike vekstmiljøer varierer ofte i egenskaper. Noen kan ha en gunstig modningsprofil mer tilpasset et varmere klima, mens andre kan ha god beskyttelse mot muggsopper, spesielt vinbladskimmel.
I mange tilfeller er kulderesistens en viktig og ønsket egenskap, gjerne tilpasset nordiske forhold.
Ved en hybridisering, mye basert på prøving og feiling, kan man få en kombinasjon av gode egenskaper. Slik oppstår det beste fra to eller flere arter. Interspesifikke krysninger mellom Vitis vinifera og nordamerikanske arter er vanligvis å foretrekke grunnet en gunstig genetisk komposisjon.
De fleste aktuelle hybrider har god resistens mot vinbladskimmel, noe som er viktig fordi denne sykdommen har kun én virksom behandling med en kobberoppløsning som sprøytes i vinmarkene med hovedsakelig de tradisjonelle druesortene Vitis vinifera. Kobberoppløsningen kalles Bordeaux-væske. Den består av kobbersulfat og kalsiumoksid, alternativt kalsiumhydroksid, som blandes ut i vann.
Behandlingen er preventiv og ikke kurativ. Sprøytingen må tas i forkant når værsituasjonen er slik at det forventes høyt smittepress. Det kan føre til flere sprøytninger enn nødvendig.
Kobber som et miljøskadelig tungmetall er egentlig uønsket, men vanskelig å komme utenom, også fordi det er billig i bruk. Hybride druesorter kan få antall sprøytinger i vinmarkene redusert fra fem-seks, eller flere, til en-to eller ingen, alt avhengig av værforholdene. Slike druesorter kan derfor gi store miljømessige gevinster.
Kjemiske plantevernmidler til soppbekjempelse i vinmarkene utgjør omtrent to tredeler av den totale mengden med soppmidler i hele EUs jordbruksproduksjon, mens vinmarksarealet er omtrent 4 prosent av hele jordbruksarealet.
Fire hydride druesorter utviklet ved det franske INRA, et nasjonalt forskningsinstitutt for landbruksprodukter, er nå godkjent både til dyrkning og vinifikasjon; Floreal B (2018), Vidoc N (2018), Voltis B (2022) og Artaban N (2023). B og N er standardiserte franske forkortelser for B=Blanc (hvite druer) og N=Noir (blå druer). Hovedtanken har vært å bedre tilpasningen til klimaendringer der soppsykdomresistens er viktig. Voltis er nå tillatt som den eneste nye i champagne-appellasjonen, foreløpig kun som et tiårig prøveprosjekt, noe som bringer antallet godkjente til åtte.
I Sverige lages det anerkjent Ice wine på denne druesorten. Vinen tappes bare på halvflasker. Andre viktige produsentland er Canada (Icewine), Tyskland (Eiswein) og Østerrike (Eiswein).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.