hvitløk

Hvitløk er en flerårig urt som stammer fra Sentral-Asia og blir opptil 30 centimeter høy. Bladene er lange, smale, flattrykte og innhule. Blomstene er hvite eller lyserøde og danner en halvkuleformet skjerm. Selve løken vokser under jorda og kan lett deles opp i småløker eller fedd.

Den formerer seg ved sideløker (kalt fedd eller kløfter) som blir stående samlet under et skall. Hvitløk har sterkere lukt og smak enn de andre løkartene.

Hvitløk finnes i enkløftet form (hodehvitløk eller kinesisk hvitløk) og flerkløftet form (elefanthvitløk).

Hvitløk dyrkes i store mengder over hele verden. Den kan også dyrkes på friland i Norge.

Hvitløk som skal tørkes, høstes etter at planten har blomstret og gresset visnet.

Fersk hvitløk høstes før gresset visner og har en mildere smak enn tørket.

Hvitløk inneholder cirka 17 milligram vitamin C, 401 milligram kalium, 1,5 gram kostfiber, 59 prosent vann, 0,5 gram fett og 663 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Det er som regel løkene til planten som brukes. De brukes vanligvis friske, men også også tørkede og knust til pulver. Smaken er kraftig og karakteristisk. Bladene kan også brukes. De har en mildere smak enn selve løken.

Hvitløken kan brukes i allslags middagsretter, som kjøtt-, fiske- og grønnsaksretter, til poteter og i supper, sauser, dressinger, dipper og marinader. I pickles, eddiker, oljer, chutneyer og en rekke krydderblandinger tilsettes gjerne hvitløk. Hvitløk passer også godt i kombinasjon med andre krydder og urter, som for eksempel ingefær, pepper, chili, rosmarin og basilikum. Den kan brukes rå, stekt eller kokt. Smaken endres ved varmebehandling og blir mildere.

Hvitløk er uunnværlig i de fleste matretter fra Sør-Europa, Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. I Norge har bruken vært mer begrenset, men med mye reising, nye impulser, innvandring og dermed påvirkning av våre matvaner, har hvitløken i dag også funnet veien til de fleste norske kjøkken.

Hvitløk er en gammel kulturplante. Opprinnelig kommer den fra Sentral-Asia, men er ikke kjent i viltvoksende tilstand. Hvitløken kom tidlig til Europa, og europeerne har siden tatt med seg planten til nyerobrede landområder og på den måten spredd hvitløk over hele verden. I Norge har hvitløken vært kjent siden vikingtiden, mens den i Asia har vært dyrket i mer enn 5000 år.

Hvitløk inneholder mange vitaminer, spesielt C-vitamin og stoffer som hemmer bakterievekst, og har dermed vært en viktig medisinplante. Den ble brukt av sjøfarere mot skjørbuk og som middel mot forkjølelse og halsonde. Dessuten skal hvitløk ifølge gammel folketro holde unna vampyrer og andre onde makter.

I folkemedisinen er den brukt mot fordøyelsesbesvær, åreforkalkning, forkjølelse, som ormemiddel og som afrodisiakum. I moderne alternativ medisin brukes hvitløk ofte som et element i antibiotikabehandling, og det blir også hevdet at hvitløk styrker immunforsvaret.

Største produsentland i 2019:

^{Kilde: FAO}

• påskeliljefamilien
• løk – planteslekt