Hundeavl er utvalg og paring av hunder for å forbedre egenskapene i etterfølgende generasjoner, inkludert det nødvendige arbeid og organisering for å lykkes med dette.
Som i all annen avl, er det den genetiske variasjonen som finnes mellom raser og innen rasene som er grunnlaget for avlsarbeidet. Det avles for mange egenskapsgrupper som eksteriør (utseende), bruksegenskaper, helse, mentalitet (lynne, atferd) og fruktbarhet. Likevel er det eksteriøravl som preger avlen av de fleste hunderasene.
Eksteriøre trekk er høyt arvbare, og har alltid hatt stor plass i avlsarbeidet på hund. Det har ført til en rekke helseplager. Atferdsegenskaper har middels arvbarheter, men det finnes lite data. Atferdstester brukes en del i hundeavlen, blant annet for å velge ut enkeltdyr til spesielle formål. Helseegenskapene mangler databaser, bortsett fra for noen få genetiske lidelser som hofteleddsdysplasi.
Bruksegenskapene, viktige for mange hunderaser, er inkludert i avlen av de typiske jakt-, gjeter- og sledehundene. Her har mange raseklubber bygd opp store databaser med resultater fra prøver og tester til bruk i avlsarbeidet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.