Bergensk hulmur
Bergensk hulmur
Trondheims-hulmur
Trondheims-hulmur

Hulmur er murverk av teglstein eller annen murstein som er utført slik at det dannes vertikale luftkanaler mellom veggens to vanger (sidestykker).

Hulmur kom antagelig først i bruk i Nord-Europa, på grunn av at den isolerer bedre mot varmetap enn massivt murverk. Den kom antagelig i bruk rundt 1850. Andreas Bugges Husbygningslære fra 1918 anbefaler å bruke hulmur i yttervegger i boliger av murverk for å hindre varmetap og fuktighet. Han anbefalte hardbrent tegl (klinker) i ytre vange på særlig værharde steder, og frostsikker tegl på mindre værharde steder. Ytre vange burde ha tilstrekkelig bærekraft, mens indre vanger kunne være halvsteins og være mindre hardbrent.

Eldre typer

Eldre typer av hulmur hadde tverrforbindelser av murstein.

Bergens-hulmur var murt i pipeforband med tykkelse 1½-stein eller tykkere og med vertikale, åpne kanaler. Teknikken var i bruk fra cirka 1890 til cirka 1950. De gjennomgående binderne gjennom hele muren bidro i liten grad til å isolere veggen, og de vertikale kanalene må ha ført til varmere luft øverst enn nederst i veggen.

Trondheims-hulmur hadde spredte steinbindere og isolerte derfor bedre enn Bergens-hulmur. Den ene vangen var en halv stein tykk, mens den andre og bærende vangen varierte etter belastningen. Den ble brukt på arbeiderboligen i Sverres gate 6 i Trondheim fra 1856.

Disse typene er nå erstattet av en skallmurt vegg med isolasjon i hulrommet, hvor tverrforbindelsene er utført med ståltråd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg