Hotel Plaza

Radisson Hotel Plaza i Oslo var frem til 2019 Norges største hotell, og er det igjen fra 2022.

Av /Aktiv i Oslo.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Hotell er et sted som tilbyr overnatting og innkvartering til reisende mot betaling. Et hotell skiller seg gjerne fra andre typer overnattingssteder, som herberger, gjestehus og pensjonat ved at de er større og har et rikere og bedre tilbud av tjenester til gjestene. Moderne hoteller kan i tillegg til overnatting også tilby blant annet mat, konferanselokaler, velværeavdelinger og naturopplevelser.

Faktaboks

Etymologi
fransk: hôtel, av latin (domus) hospitalis, ‘gjestfritt hus’.

Hotelltyper

Hotell
Ordet hôtel er egentlig fransk, og betyr «stort hus».
Av /Shutterstock.
Kviknes Hotell
Kviknes Hotel i Balestrand fra 1913 har en karakteristisk sveitserstil, slik som mange andre norske trehoteller, særlig på Vestlandet.
Burj al-Arab
Burj al-Arab i Dubai var det første hotellet i verden med syv stjerner.
Av /Shutterstock.

I Norge er det vanlig å dele inn overnattingsbedriftene i tre grupper for sammenligningenes skyld:

  • Mindre hoteller har gjerne færre enn 60 rom;
  • mellomstore hoteller har 60–100 rom; og
  • større hoteller har flere enn 100 rom.

Hotellene deles også inn i en lang rekke kategorier som beskriver dem ut fra hotellenes beliggenhet og gjestens/kundens formål:

  • Byhoteller har begrenset aktivitetstilbud, men utvidet servicetilbud til særlig forretningsreisende, og har noe lavt belegg i helger og ferier. Kategorien inkluderer også jernbanehoteller og flyplasshoteller.
  • Feriehoteller ligger i naturskjønne omgivelser, hotellet kan være et feriemål i seg selv. Godt utvalg av aktiviteter, familiedrevet, noe konferansetilbud, turist- og høyfjellshotell.
  • Landhoteller ligger ofte langs en hovedvei, mellom to store byer, for folk som er på gjennomreise. Gjesten bor vanligvis bare ett døgn. Disse fungerer ofte også som sosialt møtested for lokalsamfunnet og selskapslokaler for lokale begivenheter.
  • Fullservicehoteller har god standard på alle rom, godt utvalg av serveringsteder, ulike møte- og selskapslokaler.
  • Konferansehoteller spesialiserer seg på konferanser, kurs og større møter og seminarer, med førsteklasses møtelokaler og moderne teknisk- og audiovisuelt utstyr. Møtelokalene varierer fra grupperom til store plenumssaler, et stort antall hotellrom, men vanligvis små, ekle rom med standardisert interiør, godt serveringstilbud, godt aktivitetstilbud.
  • Rom- og frokosthoteller (Bed & Breakfast) ligger oftest i byer, og har små og enkelt utstyrte rom, og kun én spisesal for frokostservering, men mange har også en bar som betjenes fra resepsjonen.
  • Pensjonater og fjellstuer ligger både i byer og på landet, og er ofte familiebedrifter som har gått i arv.
  • Helsehoteller fokuserer på helse og fysisk velvære, ligger i naturskjønne omgivelser, og tilbyr utendørsaktiviteter knyttet til helse.
  • Studenthybler og sommerhoteller benyttes av studenter i studiesemesteret og av feriegjester om sommeren.
  • Ungdomsherberge eller vandrerhjem drives ofte av foreninger eller organisasjoner, de fleste er medlemmer av organisasjonen Norske Vandrerhjem.
  • Moteller ligger langs store veier eller like utenfor byene, med direkte atkomst til rommene utenfra, uten korridorer eller ganger, gjerne i to etasjer. De har begrenset service- og serveringstilbud, men gode parkeringsmuligheter.
  • Appartementshoteller leier ut leiligheter med ett eller flere soverom, stue og kjøkken, og har utover dette et begrenset servicetilbud.
  • Miljøhotell tilbyr godt inneklima og økologisk og allergitilpasset mat, økologisk håndsåpe og vaskemidler. Tekniske innredninger bør ikke inneholde nikkellegeringer eller kjemikalier som allergikere kan reagere på.
  • Pasienthotell er tilknyttet sykehus eller helseforetak, og har som målsetning at pasientene (gjestene) skal få et bedre tilbud enn overnatting på en sengepost på et sykehus ville gitt, særlig i en rekonvalesensperiode, og totalt sett skape mer effektiv drift av sykehuset. Hotellene forventes å ha kjøkken og restaurant på linje med et ordinært hotell.
  • Spahoteller er hoteller med større spaavdelinger, altså forskjellige former for svømme- og badebassenger, badstuer og andre typer svettebad, og tilbyr i tillegg hudbehandlinger, massasjer og andre former for velvære, i tillegg til behagelige rom og mat og drikke av høy kvalitet.

Andre overnattingssteder som markedsføres som hoteller kan også finnes på spesielle og uvanlige steder som skoler, nedlagte stasjonsbygninger, «sovebokser», jernbanevogner, jordgrotter, fjellhuler, trehytter i høye trær, under vann eller i isgrotter. Gamblinghoteller har også blitt storindustri i land hvor dette er tillatt.

Hotelledelse og -personale

Resepsjon
Resepsjonistene holder orden på bookinger og bistår gjestene med inn- og utsjekking, samt informasjon og andre tjenester.
Av /Shutterstock.

Størrelsen på personale og ledelse ved et hotell avhenger av hotellets størrelse og tilbud til gjestene.

Hotelldirektør og hotellsjef

Hotelldirektøren er hotellets daglige leder. Hun er ansvarlig overfor bedriftens styre og deltar sammen med styrets leder i utformingen av målsetning og retningslinjer for driften. Hotelldirektørens nærmeste medarbeidere er avdelingslederne for de forskjellige underavdelingene som restaurant, kjøkken, hotell, resepsjon og velvære/spa. Avdelingsleder for resepsjonen er vanligvis direktørens stedfortreder.

Hotellsjefen har ansvar for drift av hotellets rom, herunder resepsjon, vestibyle og husøkonomavdelingen.

Resepsjon

Resepsjonssjefens hovedoppgave er å lede, administrere og videreutvikle resepsjonen på en positiv måte. Hun rapporterer direkte til hotelldirektøren og er ansvarlig for at alle aktiviteter i avdelingen blir utført ifølge instruks, og at avdelingen søker å oppnå best mulig resultat og servicenivå.

Resepsjonistene rapporterer til resepsjonssjefen, og skal beherske bedriftens romkategorier og kapasitet, og kjenne værelsenes beliggenhet. Han har ansvar for løpende saker innenfor sitt ansvarsområde. Større saker fremlegges resepsjonssjefen. Resepsjonisten plikter å kjenne til gjeldende åpningstider og arrangementer ved bedriften. Han skal holde seg orientert om arrangementer som konserter, kino og teater i sitt nærområde. Dersom bedriften ikke har egen bookingavdeling til å ta imot bestillinger og «selge» bedriften er dette under resepsjonistenes arbeidsoppgaver.

Salg og inntekt

Salgssjefen er medansvarlig for firmaets totale salgsmålsetning og skal være en representativ forbindelse mellom bedriften og markedet. Én av salgssjefens viktigste arbeidsoppgaver er løpende kundekontakt, for å finne ut av kundens krav, ønsker og behov for varer og tjenester, og sørge for at hotellets tilbud er i henhold til disse. Revenue Manager skal optimalisere volum og pris og overvåke markedet og utviklingen i de ulike segmentene. Yield Manager har ansvar for prispolitikk og prisdifferensiering i ulike kategorier, og styring av prosessene slik at bedriftene får høyest mulige inntekter.

Husøkonom og værelsesbetjening

Husøkonomen er ansvarlig for den daglige driften av husøkonomavdelingen, som ofte er en av hotellets største avdelinger. Husøkonomen har ansvaret for planlegging og utforming av det fysiske miljøet, både for gjester, kunder og de ansatte. Et annet ansvarsområde som hører inn under husøkonomen, er tekstilforvaltningen. Med tekstiler menes lintøy som laken, dynetrekk, håndklær, duker, servietter, i tillegg til gardiner, tepper og uniformer. Det må tas hensyn til blant annet kvalitet, utseende, form, farge effektivitet ved vask og rens og så videre.

Hotellets tekniske sjef har blant annet ansvar for vedlikehold av bygninger, maskiner, inventar og utstyr. Ved mindre hoteller består teknisk avdeling kanskje av en vaktmester som gjør forfallende arbeid. Værelsesbetjeningens viktigste oppgave er å holde hotellrommene rene. Renholdere rengjør og vedlikeholder fellesarealer som resepsjon, restaurant, oppholdsrom, toaletter og annet. Kantinepersonalet tar seg av hotellets personalkantine.

Mat, drikke og restaurant

Food & Beverage (F&B) Manager har hovedansvar for all mat og drikke og samarbeider med kjøkkensjef og restaurantsjef. Kjøkkensjefen er den administrative lederen av kjøkkenet, og hennes arbeidsoppgaver er blant annet kvalitet og utvalg av mat, innkjøp av matvarer, økonomi og administrasjon, tilberedning og lagerstyring av drift av kjøkkenet.

Restaurantsjefen har det daglige ansvaret for driften av en eller flere restauranter, det vil si serveringen og den direkte kontakten med gjestene. Hovmester er restaurantsjefens nærmeste medarbeider og ansvarlig for den praktiske gjennomføringen. Sommelier eller vinservitør er en som har spesialisert seg på vin. Servitør- og kokkelærlinger er medarbeidere til servitører og kokker.

Utdannelse

Flere profesjoner arbeider på hoteller blant annet som kokker, servitører og resepsjonister. Grunnlaget er yrkesfag for å få fagbrev, som gis på videregående skole.

Høyere utdanning i Hotell og Hospitality Management gis ved OsloMet og Høyskolen Kristiania i Oslo. Hotelledelse tilbys ved Norsk Hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger og ved UiT – Norges arktiske Universitet i Tromsø.

Lovgivning

I 1935 fikk Norge sin første hotellov, som siden ble revidert i 1957 og 1983. Fra 1997 krever hotelldrift serveringsbevilling, som gis av kommunen ifølge Serveringsloven fra 1997. Etablererprøven for serveringsteder må være bestått før serveringsbevilling gis.

Dersom det skal serveres alkohol, må også Kunnskapsprøven («skjenkelappen») være bestått.

Organisasjoner

NHO Reiseliv, tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon, er den største arbeidsgiverorganisasjonen for reiselivet i Norge, med over 3100 medlemsbedrifter i 2019.

Virke Handel, som tilhører hovedorganisasjon Virke, delt inn i ulike bransjeorganisasjoner, blant annet hotell og restaurant. Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet er det største fagforbundet i hotellbransjen, og er en del av Fellesforbundet tilsluttet LO.

Historikk

Walaker Hotell
Walaker Hotell i Solvorn i Luster i Sogn og Fjordane kan dokumentere drift tilbake til 1640, og kalles derfor gjerne «Norges eldste hotell».

Det har gjennom tidene vært overnattingstilbud og herberger overalt hvor for eksempel handel, statsforvaltning eller religiøs kultus har ført til reiser. På 800-tallet opprettet Kirken herberger i Mellom-Europa, såkalte hospits.

I 1282 i Firenze i Italia etablerte de store herbergene i byene et laug, som hadde til hensikt å gjøre gjestfrihet til forretning. Dette forandret overnattingsindustrien: Det ble stilt krav til at herberger skulle ha bevilling, og de fikk tillatelse til å importere og skjenke vin. Herbergene tilhørte byen og ble drevet på leiekontrakter som ble solgt på auksjon. Den italienske ideen spredte seg raskt i Europa, og mange av dem som reiste var velstående mennesker som var vant til å ha det bekvemt hjemme. Gjestgiveriene ble også populære møtesteder for den lokale befolkningen, politikere, prester og andre.

På fransk betyr hôtel i utgangspunktet «stort hus», og i Paris ble Hôtel Garni, som var et stort hus med leiligheter som ble leid ut for kortere og lengre perioder, et berømt overnattingssted. «Hotell» ble dermed etter hvert ensbetydende med herberge eller overnattingssted, og i 1788 ble et av de første virkelige hotellene åpnet i Nantes med navn Hôtel de Henri IV. I løpet av 1700-tallet ble bruken av denne betegnelsen tatt opp i andre europeiske land.

Hoteller i Norge

Turtagrø
To fotturister ved Turtagrø Hotell sommeren 1942.
Av /Kraftmuseet.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Frem til Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, eksisterte det knapt turisme i Norge. Men Walaker Hotel i Solvorn i Luster i Sogn og Fjordane kan dokumentere drift tilbake til 1640, og kalles derfor gjerne «Norges eldste hotell». Utviklingen her i landet gikk imidlertid meget langsomt, og vi fikk ikke det første hotellet før i 1830-årene.

Sommeren 1886 ankom i alt 15 000 turister Norge, og hoteller vokste fram der det før bare fantes enkle skysstasjoner. Disse trehotellene avtegnet det nye i tiden med den overskuddsbetont arkitektur med broderte gavler, gjennombrutte verandaer, rekkverk og sprosseverk, tårn og drager, og representerer derfor en helt spesiell kulturhistorisk arv. Eksempler på disse er Holmenkollen Park, som åpnet som Holmenkollen Turisthotel i 1890, etter initiativ fra legen Ingebrigt Holm, som også stod bak Dr. Holms Høifjeldshotel på Geilo, åpnet i 1909. Et annet hotell i sveitserstil langs Bergensbanen er Fleischer's HotelVossevangen, som stod ferdig i 1889, etter at hotelldrift først ble startet 25 år tidligere. Utne Hotell i Ullensvang kommune i Hardanger, som har vært i kontinuerlig drift siden 1722, fikk også slike karakteristiske påbygg på slutten av 1800-tallet. Kviknes Hotel i Balestrand, der hovedbygget stod ferdig i sveitserstil i 1913, blir også regnet blant de mest fasjonable av Sogn og Fjordanes mange vakre trehoteller. Turtagrø, ved foten av Hurrungane i Jotunheimen, ble bygget i samme stil i 1888, men brant ned til grunnen i 2001 og ble deretter gjenreist i moderne arkitektur. Andre slike hoteller som fremdeles er i drift er Hotel Union i Øye i Norangsfjorden, Hotel Mundal ved Fjærlandsfjorden, Sandven Hotell i Norheimsund, Gloppen Hotell i Nordfjord og Dalen Hotel i Telemark. I 1873 åpnet trehotellet Hotel Norge i Lillesand. De reisende ble imidlertid stadig mer praktisk orienterte, og trehotellene ble raskt umoderne. Det gikk tre generasjoner før det igjen ble verdsatt å ta vare på og videreutvikle disse hotellenes sjarm og egenart, og i dag fremstår de som noen av Norges mest populære overnattingsdestinasjoner.

I Oslo åpnet tyskeren Johan Henrich David Carstens hotell i Rådhusgata 26 i 1807, og dette byttet navn til Hotel d’Angleterre i 1838. Også i byene ble det fart på hotellutviklingen først på slutten av 1800-tallet: Grand HotelKarl Johans gate i Oslo åpnet i 1874, mens Hotel Continental ikke åpnet før i 1901. I Bergen var det dårlig stelt til Hotel Norge åpnet i 1885, og i Trondheim fikk sitt Britannia Hotel i 1897.

Fra privat- og familieeide hoteller har det blitt stadig flere kjedehoteller med forskjellige eier- og driftskonsepter. Det har utviklet hotellene til å bli stadig større med en standardisert internasjonal utforming. I 2019 var de største hotellkjedene i Norge det børsnoterte Scandic Hotels, Olav Thon-eide Thon Hotels og Petter Stordalens Nordic Choice. Radisson-kjeden eier mange av de største hotellene i Norge. Fra åpningen i 1990 var Radisson Hotel Plaza i Oslo Norges største hotell, men dette ble forbigått av Choice-kjedens Clarion Hotel The Hub i 2019, med sine 810 rom. Like etter annonserte Radisson at Plaza skulle starte utvidelsen til 900 rom, med ferdigstillelse i 2022. De største hotellene i verden har imidlertid over 7000 rom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Gunnar Sanderud

Siste setning i siste avsnitt refererer tydeligvis til papirutgaven.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg