Hjerne.

Menneskehjernens overflate og innside sett fra siden. Noen viktige hjernesentre er farget inn.

Av /KF-arkiv ※.
Hjerne

Hjerne. Figuren kalles «den motoriske mannen». Den illustrerer at de kroppsdelene som har en muskulatur som skal utføre de mest kompliserte og presise bevegelsene, legger beslag på det største hjernebarkarealet, og derved det største antall celler i fremre sentralvinding (gyrus precentralis), hvor de motoriske sentrene ligger. Figuren illustrerer også at senteret for kroppen ligger på toppen av vindingen og for ansiktet nederst. En tilsvarende illustrasjon av den «sensoriske mannen», som befinner seg i bakre sentralvinding, vil ha omtrent de samme proporsjonene. Tegningene viser hjernebarkens tykkelse og de tilhørende hjernefibrer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /Store norske leksikon ※.
Hjernen

Hjerne. 1) Tegning av hjernen hos en primitiv fisk (niøye) sett ovenfra. Halvskjematisk fremstilling av de forskjellige sanseorganer og de tre hovedavsnitt i virveldyrhjernen. Forhjernen er i den primitive hjerne behersket av luktesansen, midthjernen og synssansen, mens organene for likevekt, smak og følelse har sine sentre i bakhjernen. – 2) Midtlinjesnitt gjennom tre virveldyrhjerner som viser at hemisfæren øker sterkt i størrelse fra krypdyr (firfisle) til pattedyr (kanin) og særlig menneske. Samtidig blir luktelappen mindre. – 3) Midtlinjesnitt gjennom hodet. Ryggmargen er vist avkortet.

Av /Store norske leksikon ※.

Hjerne er et organ som har overordnet kontroll over kroppen hos dyr og menneske. Hjernen er en del av nervesystemet og tar imot, analyserer og sender ut signaler for å styre kroppens funksjoner. Hjernen kan også lagre informasjon.

Nervesystemet består av to deler: det sentrale nervesystemet og det perifere nervesystemet. Det sentrale nervesystemet består av hjerne og ryggmarg, mens det perifere nervesystemet består av nerver som sender signaler til eller fra hjernen.

Hos virvelløse dyr

Hos virvelløse dyr er hjernen en større ansamling av nervevev i form av ganglier, som oftest i tilknytning til hoderegionen, «hjerneganglier». De tilsvarer virveldyrenes hjerne med hensyn til funksjon. Hjernegangliene består av grupper av nerveceller, synapseområder, altså områder som tar imot informasjon fra andre celler, og nervebunter som forbinder de ulike delene.

Leddormer og leddyr har en enklere form av hjerne, kalt cerebralganglion. Cerebralgangliet er todelt og inneholder blant annet synssentre med nerver fra øynene og luktsentre med nerver fra palper og følehorn. Fra cerebralgangliet leder to bunter av nerver bakover i bukgangliekjeden.

Bløtdyr har et todelt cerebralganglion som er koblet til perifere ganglier. Hos blekkspruter, som har høyt utviklet sansesystem, er cerebralgangliet svært velutviklet og fortjener betegnelsen hjerne.

Hos virveldyr

Hos virveldyr er hjernen den delen av sentralnervesystemet som ligger i skallehulen. Den omfatter hjernestammen, lillehjernen og storhjernen. Nervesystemets oppgave er å regulere kroppens funksjoner (bevegelse, blodomløp, åndedrett, fordøyelse, kjønnsfunksjoner) under en tilpasning til informasjonen om omgivelsene som strømmer inn gjennom sanseapparatet.

Utviklingen av hjernen henger sammen med fjernsansene (lukt, syn, hørsel) og samordningen av kroppens funksjoner. Hos høyere arter blir reguleringen mer og mer overtatt av storhjernen og hjernebarken, cortex, som er svært velutviklet hos mennesket.

Den nære forbindelsen mellom sanseorganene og hjernen er særlig tydelig hos primitive virveldyr. De tre hovedavsnittene, forhjernen, midthjernen og bakhjernen, mottar og bearbeider impulser fra forskjellige organer. Forhjernen er dominert av luktesansen, midthjernen av synssansen, mens bakhjernen mottar inntrykk fra hud, høre-, likevekts- og smaksorganer.

Oppover i virveldyrrekken, hos amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr, finner man igjen hovedavsnittene fra mer primitive dyr, men til denne primitive reflekshjernen blir det etter hvert knyttet overordnede sentre som gjør at individet kan erverve og trekke fordel av erfaringer. Med utviklingen av de overordnede sentre tiltar hjernen sterkt i størrelse. Hos fisk veier hjernen mindre enn ryggmargen, men hos mennesket 43 ganger så mye som ryggmargen. De forskjellige hjerneavsnittene øker raskt ulikt opp gjennom virveldyrrekken, slik at forhjernen i stigende grad preger hjernens form og størrelse.

Som matemne

Som matrett brukes særlig hjerne fra kalv eller lam. Hjerne regnes i flere land som en delikatesse, og er vitaminrik og fettholdig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dietrichs, Espen & Leif Gjerstad: Vår fantastiske hjerne, 1995, isbn 82-00-41456-6
  • Greenfield, Susan: Hjernen: en omvisning, 2004, isbn 82-8071-078-7

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg