øgle med lang hale på sand
Hardun er en kraftig øgle. Totallengden er 30–35 centimeter, mens den spisse halen utgjør cirka 1,5 ganger kroppslengden.
Foto av hardun
Av /Shutterstock.

Hardun er en reptilart i familien agamer, underfamilie Agaminae. Den er en kraftig øgle som lever rundt indre deler av Middelhavet. Arten trives best i åpne, tørre områder med mye stein.

Faktaboks

Uttale

hardun

Også kjent som
Agama stellio, Stellagama stellio
Vitenskapelig navn
Laudakia stellio
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Bestanden er livskraftig. Den spiser både animalsk og vegetabilsk føde.

Beskrivelse

nærbilde av hardun i sterk sol på steiner
Hardun er aktiv om dagen. Øglen er vekselvarm, og liker derfor å være i solen, gjerne på steiner, steinmurer og i trær.
Foto av hardun
Av /Shutterstock.

Totallengden er inntil 30–35 centimeter, hvorav den tilspissede halen utgjør cirka 1,5 ganger kroppslengden. Kroppen er kraftig, med et bredt hode og sterke lemmer. Skjellene er grove og piggete, spesielt på ryggen og halen.

Kroppens grunnfarge har vanligvis en nyanse i grått med et mønster av lyse kremgule eller oransje, stjerneformede flekker på ryggen og kroppssidene. Disse flekkene smelter ofte sammen til større flekker og bånd. Halen har som regel mange tverrbånd.

I paringstiden har hannen sterkere farger, og hode og hals kan få sterk oransje, gul, blå eller til og med svart farge. Hunnens strupe er som regel grå. Arten kan skifte farge avhengig av sinnstilstanden.

Utbredelse

utbredelse av hardun
Utbredelse av hardun (Stellagama stellio). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av hardun

Hardun er vanlig omkring de indre deler av Middelhavet. Den forekommer i Egypt, Israel, Libanon, Jordan, Syria, Saudi Arabia, Irak, Tyrkia, Hellas og Kypros. I Hellas forekommer den både på fastlandet og på mange øyer. Den er innført til Malta.

Habitat

Arten foretrekker områder som er rikt på steiner, gjerne i tørre områder som ørkener og halvørkener. Den har en betydelig evne til å adaptere seg til ekstreme livsmiljøer, som høyereliggende landskaper og områder som er sterkt menneskepåvirket, for eksempel ruiner og steinmurer.

Status

Bestanden av hardun er stabil, og den blir klassifisert som livskraftig.

Levevis

Hardun er aktiv om dagen. Den er rask i bevegelsene og god til å klatre. Som andre øgler er også hardunen vekselvarm. Arten liker å sole seg, gjerne på steiner, steinmurer og i trær. Den tåler både høye og lave ekstreme temperaturer. Den er forholdsvis sky og forsvinner raskt ned i en steinsprekk dersom den føler seg truet. Hardun holdes ofte i fangenskap, men er ikke tillatt som hobbydyr i Norge.

Føde

Arten har en variert diett som omfatter både animalsk og vegetabilsk føde. Den spiser insekter og annet småkryp, frukter, frø og andre plantedeler. På grunn av sin allsidighet i kostholdet kan den overleve i områder med dårlig tilgang på næring.

Formering

Paringen skjer om våren og forsommeren. Hannen er territoriell og forsvarer sitt revir med hodebevegelser, fargeskifte og ved å blåse opp huden på strupen. Noen av de samme atferdene benyttes også ved kurtise av hunnen. Kullet består av 5–15 egg som plasseres i sandjord eller under steiner. Etter 2–3 måneder klekker ungene. Det blir hevdet at avkommets kjønn blir bestemt av temperaturen i reiret, men denne informasjonen er ikke bekreftet.

Systematikk

Hardun er inndelt i to underarter med noe ulik geografisk utbredelse. Man regner også med at den egentlig er et artskompleks som består av flere nært beslektede arter.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Laudakia stellio
GBIF-ID
7504253

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg