hardun

Totallengden er inntil 30–35 centimeter, hvorav den tilspissede halen utgjør cirka 1,5 ganger kroppslengden. Kroppen er kraftig, med et bredt hode og sterke lemmer. Skjellene er grove og piggete, spesielt på ryggen og halen.

Kroppens grunnfarge har vanligvis en nyanse i grått med et mønster av lyse kremgule eller oransje, stjerneformede flekker på ryggen og kroppssidene. Disse flekkene smelter ofte sammen til større flekker og bånd. Halen har som regel mange tverrbånd.

I paringstiden har hannen sterkere farger, og hode og hals kan få sterk oransje, gul, blå eller til og med svart farge. Hunnens strupe er som regel grå. Arten kan skifte farge avhengig av sinnstilstanden.

Hardun er vanlig omkring de indre deler av Middelhavet. Den forekommer i Egypt, Israel, Libanon, Jordan, Syria, Saudi Arabia, Irak, Tyrkia, Hellas og Kypros. I Hellas forekommer den både på fastlandet og på mange øyer. Den er innført til Malta.

Arten foretrekker områder som er rikt på steiner, gjerne i tørre områder som ørkener og halvørkener. Den har en betydelig evne til å adaptere seg til ekstreme livsmiljøer, som høyereliggende landskaper og områder som er sterkt menneskepåvirket, for eksempel ruiner og steinmurer.

Bestanden av hardun er stabil, og den blir klassifisert som livskraftig.

Hardun er aktiv om dagen. Den er rask i bevegelsene og god til å klatre. Som andre øgler er også hardunen vekselvarm. Arten liker å sole seg, gjerne på steiner, steinmurer og i trær. Den tåler både høye og lave ekstreme temperaturer. Den er forholdsvis sky og forsvinner raskt ned i en steinsprekk dersom den føler seg truet. Hardun holdes ofte i fangenskap, men er ikke tillatt som hobbydyr i Norge.

Arten har en variert diett som omfatter både animalsk og vegetabilsk føde. Den spiser insekter og annet småkryp, frukter, frø og andre plantedeler. På grunn av sin allsidighet i kostholdet kan den overleve i områder med dårlig tilgang på næring.

Paringen skjer om våren og forsommeren. Hannen er territoriell og forsvarer sitt revir med hodebevegelser, fargeskifte og ved å blåse opp huden på strupen. Noen av de samme atferdene benyttes også ved kurtise av hunnen. Kullet består av 5–15 egg som plasseres i sandjord eller under steiner. Etter 2–3 måneder klekker ungene. Det blir hevdet at avkommets kjønn blir bestemt av temperaturen i reiret, men denne informasjonen er ikke bekreftet.

Hardun er inndelt i to underarter med noe ulik geografisk utbredelse. Man regner også med at den egentlig er et artskompleks som består av flere nært beslektede arter.

• øgler
• agamer
• reptiler
• skjellreptiler