Haploid beskriver en celle eller en organisme som inneholder det settet med kromosomer som vanligvis finnes i en kjønnscelle. Dette er halvparten av det antall sett kromosomer som finnes i en kroppscelle (somatisk celle).
haploid
Celledeling og haploide celler
Haploide celler er et resultat av meiose – en type celledeling hvor vanlige celler gir opphav til kjønnsceller med halvert kromosomtall. Ved befruktning smelter to haploide kjønnsceller sammen og det dannes et nytt individ som dermed får samme antall kromosomer som normale kroppsceller.
Haploid og diploid
Hos mennesker har de haploide kjønnscellene (eggcelle og sædcelle) 23 kromosomer (ett sett), mens kroppscellene har 46 kromosomer (to sett – diploid). Slik er det også hos de fleste andre dyr og mange planter.
Mange organismer skifter mellom et stadium i sin livssyklus der de har et haploid kromosomtall, og et stadium med diploid kromosomtall. Det varierer hvilket av disse stadiene som dominerer.
Organismer hvor haploid stadium dominerer
Hos noen organismer er det et haploid stadium som dominerer livssyklusen. Det betyr at den største og noen ganger lengstlevende delen av organismens livssyklus har haploide celler istedenfor diploide.
Moser er et eksempel på planter med et dominerende haploid stadium. Når vi ser grønne moser ute i naturen ser vi da på det haploide stadium. Det diploide stadiet er bare synlig når de produserer sporer, ofte synlig som små sporesekker på stengler. Alle cellene i bladene til de grønne mosene er haploide.
Andre eksempler på arter med dominerende haploid stadium er alger og hannene hos en del sosiale insekter som maur og bier (deres oppgave er å befrukte dronningens egg).
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Genetikk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.