Høyhastighetstog er jernbanetog som kjører med med høye hastigheter over lengre strekninger. I Europa definerer man høyhastighetstog som tog som går over 250 km/t på nye strekninger og over 200 km/h på eldre strekninger. Etter denne definisjonen har Norge foreløpig ingen høyhastighetsbaner, men de nye deler av intercity-systemet (for eksempel Vestfoldbanen, Dovrebanen og Follobanen) bygges for hastigheter på 250 km/h.
Raske tog er et av de viktigste virkemidlene jernbaner i den vestlige verden har satset på for å øke konkurranseevnen i forhold til privatbil og fly. Moderne teknologi er tatt i bruk, ikke bare for å utvikle lokomotiv- og vogntyper, men også for å utnytte jernbanens muligheter for automatisering innenfor sitt lukkede system.
I land med lange, rette jernbanestrekninger har man enkelt kunne installere den teknikk som er nødvendig. Andre steder må man enten bygge nye linjer som tilfredsstiller strenge krav til kurvatur, signalsystemer og sikringsanlegg, eller man kan utvikle togmateriell som kan kjøre fort på eksisterende linjer, for eksempel krengetog som motvirker ubehagelige virkninger av at tog kjører hurtig i krappe svinger. Disse er blant annet tatt i bruk i Finland (S220, 220 km/h), Italia (Pendolino, 250 km/h), Norge (Flytoget, 200 km/h), Spania (Talgo, 200 km/h), og Sverige (X 2000, 210 km/h).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.