I norsk er høvdingfiguren gjerne knyttet til vikingtiden som en periode uten konge og statsmakt og som endte med politisk samling. Denne tankegangen går lett sammen med alminnelig tenkning om historisk og politisk utvikling som et løp mot stadig større sosial kompleksitet og mer konsentrasjon av makt. Man føyer førstatlige politiske systemer inn langs en evolusjonær linje hvor små, slektsbaserte grupper vokser og blir til stammer og folk, under ledelse av høvdinger og småkonger. Dermed forbindes ordet lett med navn på små, men hierarkisk ordnede grupper som stamme og klan.
Ordet høvding kan imidlertid også vise til makt basert på karismatiske eller åndelige egenskaper, for eksempel når man snakker om «åndshøvdinger» og «enere» i en eller annen disiplin, med evne til å samle folk rundt seg.
I historie og samfunnsvitenskap kan disse benevnelsene gjenkjennes i forskjellige perspektiver på historisk utvikling og samling av politisk makt. Moderne nasjonalstater, som Norge, ser gjerne sin historie i evolusjonistiske termer, altså en linje fra grupper av jegere og sankere (engelsk: band societies) via stammer og høvdingdømmer til kongeriker og nasjonalstater. I denne utviklingen spiller gjerne militær styrke en avgjørende rolle. Ved å flytte fokus til andre former for makt, åpner man for å fange opp at høvdinger kan få sin makt på en rekke ulike måter.
Mens eldre forskning søkte å plassere betegnelsene «høvding» og «stamme» langs en linje fra primitiv til utviklet, retter nyere forskning oppmerksomheten mer mot kildene for høvdingfigurens makt. Studier av vikinghøvdingenes makt viser hvordan deres anseelse handlet like mye om gjestfrihet, å gi rause gaver og å knytte allianser som våpenmakt, men hele tiden innenfor et samfunn der slektsrelasjoner (ætt) var grunnlaget for individets eksistens.
Ved siden av raushet kan andre kilder for en høvdings makt ligge i vedkommendes relasjoner med ånder, makter og opprinnelsessteder, foruten deltagelse i handelsnettverk og gruppens kontroll med viktige ressurser.
Moderne forskning fokuserer videre på hvordan ulike former for akkumulering av makt kan gi opphav til forskjellige former for herredømme. I det siste perspektivet ser man hvordan høvdinger også kan få sin plass som en slags mellomledere i større politiske systemer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.