Gullhamster, også kalt syrisk hamster, er en gnager i hamsterfamilien. Den er nesten utrydda i naturen, men vanlig å holde som kjæledyr og i laboratorier til forskning.
Gullhamsteren har rødbrun pels med hvit bukside. Kroppen er 15–18 centimeter lang, halen 12–20 millimeter og vekta 80–150 gram.
Før 1930 var gullhamsteren kun kjent fra ett eneste eksemplar som ble funnet i 1839. I 1930 ble en hunn med tolv unger fanget i Syria. Ungene formerte seg i fangenskap, og avkommet deres ble transportert til England og USA. Alle tamme hamstere som holdes som kjæledyr eller brukes som forsøksdyr i laboratorier, stammer fra dette opphavet.
Hamstere er vanlige å holde som kjæledyr, men de er ikke nødvendigvis velegna til dette formålet. Selv om de kan være relativt enkle å holde kan man ikke karakterisere dem som kjælne dyr, de er ikke veldig glade i kos, lek og håndtering. Hamstere kan være veldig aktive, men til feil tid på døgnet for oss mennesker. De er aktive i skumring og mørke og sover det meste av dagen.
Dersom temperaturen synker under 18 °C kan en hamster gå i dvale med sterkt nedsatt kroppstemperatur, da må den ikke forstyrres. Hjerteslagene kan synke fra 400 per minutt når dyret er aktivt til 4 per minutt når det er i dvale, da puster det kun to ganger i minuttet. En hamster som sover eller er i dvale må få være i fred, ellers kan den bli både stressa og syk.
I naturen er hamstere bytte for mange rovdyr, deres naturlige forsvar er raske reaksjoner og å gjemme seg. De reagerer derfor med frykt på uvante forstyrrelser, både lyder, lukt, bevegelse og lys. De blir lett skremt og kan da forsvare seg. Ved forsiktig trening kan de bli håndtamme, men kan likevel finne på å bite dersom de blir skremt. Hamstere må behandles forsiktig, og bør ikke håndteres av små barn. Feil håndtering kan lett skade dyret, det samme kan et høyt fall gjøre dersom dyret hopper ut av hånda. Hamstere må behandles mest mulig på sine egne premisser. Hamstere har kort levetid, 2–3 år.
Hamstere trenger å bo i et stimulerende miljø, slik at de kan aktivisere seg selv. De kan også få løpe utenfor buret, men må aldri slippes ut i naturen. De trenger både å kunne løpe og grave, og de må ha et egnet sted til å gjemme seg. Det er også viktig å gi dem riktig føde. Tennene vokser hele livet, som hos andre gnagere, så de må slipes ned hele tida. Dette gjøres når de gnager på kvister. Hamstere bygger selv sine reir. De har store kinnposer som de kan stappe fulle med mat (og annet). Denne tar de med seg til et fredelig sted for å spise eller for å hamstre til seinere. De er veldig ivrige til å hamstre, som i naturen ville utgjøre et forråd av mat for dårligere tider.
I Norge er fem ulike typer tillatt å holde som kjæledyr, dette er varianter av gullhamster og dverghamster. De fleste typene må holdes alene, de er svært territorielle og tåler ikke å bo flere sammen. Dverghamstere kan kanskje med fordel holdes flere sammen, dersom de danner en passende gruppe. De ulike variantene varierer i hvor godt de egner seg som kjæledyr og hvor lettskremte de er.
Planteføden som gullhamsteren lever av er tungt fordøyelig. For å nyttiggjøre seg næringen bedre spiser gullhamsteren lorten sin. Den har to typer lort. Den første lorten er bløt og stammer i stor grad fra blindtarmen. Den inneholder fortsatt mye næring som ikke kan nyttiggjøres bakerst i tarmen. Derfor spises den slik at næringsstoffene kan opptas av tarmen. Den andre lorten som deretter lages er tørre kuler som ikke blir spist. Dette kalles for koprofagi og er vanlig hos gnagere og haredyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.