Lucilia

Lucilia, gullfluer. Foto fra: Madum Sø

Lucilia

Lucilia, gullfluer. Foto fra: Madum Sø

Larver av gullfluen Lucillia sericata til sårbehandling
Larver av gullfluen Lucillia sericata kommer i små poser sendt i rør fra leverandøren. De små posene legges direkte på såret og gjør at larvene ikke stikker av. Posene er grovmasket slik at larvene kan stikke hodet igjennom å spise dødt vev i såret.

Gullfluer er er en slekt av insekter i familien spyfluer. Det finnes åtte arter i Norge. Tre av disse er utbredt over hele landet, resten over hele Sør-Norge.

Faktaboks

Beskrevet av
Robineau-Desvoidy, 1830

Beskrivelse

Gullfluer er metallgrønne eller metallblå spesielt på brystet og bakkroppen. Hodet og beina er ofte litt mørkere. De er middels store med en lengde på mellom 4,5 og 11,5 millimeter.

Levevis

Voksne individer av gullfluer ernærer seg primært på blomsternektar, avføring og dødt dyremateriale. Larvene utvikles i åtsler, ekskrementer eller åpne sår i huden på ulike virveldyr.

Utvikling på sistnevnte måte, såkalt myiasis, kan forårsake død hos dyrene. En av de vanligste norske artene er Lucilia caesar som angriper sau, spesielt på Vestlandet. Trolig gjør arten Lucilia illustris lignende skade. I Australia utgjør arten Lucilia cuprina et meget stort problem for saueholdet. Sårene på sauen kan lett forverres ved at andre fluelarver får fotfeste i dem som følge av gullfluenes herjinger.

Sårbehandling med larver

Larver hos noen gullfluer kan ha en positiv effekt på helbredelse av store, vanskelige sår hos mennesker, forutsatt at mengden av larver og forløpet overvåkes nøye. Larvene spiser dødt vev og utsondrer antibakterielle stoffer som renser sårene. Behandlingsformen, ofte kalt larveterapi eller maggotterapi, ble først anvendt på skadde soldater under Napoleonskrigene, med vekslende hell da mange ble infisert med stivkrampe.

I senere år er metoden gjenoppdaget og videreutviklet. Larver av arten Lucilia sericata er mest brukt, da disse i minst grad angriper levende vev. Gullfluene må da formere seg under sterile forhold for å unngå at de bærer med seg patogene bakterier, som for eksempel stivkrampe. Det er vanlig å påføre larvene i en slags pose som ligner en tepose, slik at larvene ikke kryper utenfor såret. Posen er grovmasket så larvene kan stikke hodet igjennom å spise dødt vev. Behandlingsformen er i dag en anerkjent metode innen skolemedisinen som tas stadig mer i bruk. Sahlgrenska sykehus i Gøteborg dyrket tidligere larver selv, men gikk over til å importere fra andre land.

Gullfluer i Norge

Følgende arter er påvist i Norge:

  • Lucilia bufonivora
  • Lucilia caesar
  • Lucilia magnicornis
  • Lucilia illustris
  • Lucilia regalis
  • Lucilia richardsi
  • Lucilia sericata
  • Lucilia silvarum

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Arthropoda leddyr
Klasse Insecta insekter, insekt
Orden Diptera tovenger, tovinger
Familie Calliphoridae spyfluer, spyfluger
Slekt Lucilia gullfluer, gullfluger

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Tidligere vitenskapelig navn
Acrophagella Ringdahl, 1942, Bufolucilia Townsend, 1914, Caesariceps Rohdendorf, 1926, Chaetophaenicia Enderlein, 1936, Dasylucilia Rohdendorf, 1926, Francilia Shannon, 1924, Phaenicia Robineau-Desvoidy, 1863
Artsdatabanken-ID
26641
GBIF-ID
1502875

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg