gravering – Store norske leksikon

*Snusflaske*, skåret valbjørk innfattet i sølvbeslag med gravert dekor, høyde 13 cm., utført av Jacob Jensen Smidt mellom 1739 og 1787.

Frode Larsen/Nasjonalmuseet, Oslo.

Lisens:

*Glassgravør i arbeid*, Hadeland Glassverk.

Leif Ørnelund/Oslo Museum.

Lisens: CC BY SA 4.0

Gravering er et motiv, ornament, figur, tall eller bokstav som er risset eller skåret ut i en hard overflate. Betegnelsen gravering gjelder også den teknikken som er benyttet.

Faktaboks

Uttale: gravering
Etymologi: av fransk ‘risse’

Materialer og verktøy

Man kan risse eller skjære ut fine eller dype spor i metall, glass, stein, tre eller ben ved hjelp av redskaper som gravstikkel, koldnål eller meisel.

Bruksområder

Sølv- og gullsmedkunst er ofte utsmykket med graveringer.
Teknikken gravering står sentralt i grafikk, for eksempel kobberstikk.
Ved gravering av glass anvendes gjerne en maskin (guillochérmaskin).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Andersen, Leif (1980). Siselering og gravering. Oslo: Schibsted
Chamberlain, Walter (1984). The Thames and Hudson Manual of Etching and Engraving. London: Thames and Hudson

Stikkel til graveringsarbeid (sølvsmed), laget av metall (jern).

Vest-Telemark Museum.

Lisens: CC BY SA 4.0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Teknikker i bildende kunst

Erik Mørstad

Universitetet i Oslo