Hagesandbie
Hagesandbier (Andrena haemorrhoa) under paring.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 4.0

Gravebier er en familie med solitære bier. Mange arter kommer ut tidlig om våren, og er knyttet til selje og andre arter i vierslekta. Globalt er det funnet omtrent 4000 arter gravebier. I Norge er det påvist 41 arter, fordelt på tre slekter: sandbier, bringebærbier og sommerbier.

Faktaboks

Også kjent som
jordbier
Vitenskapelig navn
Andrenidae
Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1802

Beskrivelse

De fleste gravebier er mellomstore bier, fra omtrent en halv til en centimeter lange. Mange arter er mørkt behåret, men flere har også gylne til oransje hår på mellomkroppen, og tydelige bånd på bakkroppen. Hunnbiene har gjerne godt utviklede, fargerike hår på bakbena, som de bruker til å samle pollen med.

Levevis

Lik alle andre bier må gravebiene gjennom fire livsstadier: egg, larve, puppe og endelig ferdig, bevinget voksen.

Livet som bevinget voksen er for de fleste gravebier kort, bare en fem til seks uker. Typisk er det hannbiene som kommer ut først om våren eller sommeren. Hunnbiene kommer ut noen dager senere, og blir fort paret. Så snart hun er paret, begynner hun arbeidet med å lage reir. Gravebier er solitære bier, noe som innebærer at hver hunnbie graver reiret sitt alene. Også maten til avkommet samler hun inn på egenhånd. En gravebie hekker typisk under bakken, og graver ut reiret sitt i lett, sandholdig jord. Reiret har gjerne form som en gang med flere forgreininger, der hver forgreining leder til en yngelcelle. Ofte hekker flere hunnbier nært hverandre. Slike samlinger av reir kan bli veldig store, og kan for noen arter, slik som praktsandbien, telle flere tusen enkeltreir.

Hanneggene legges typisk lengst mot utgangen, ettersom hannbiene kommer ut først om våren. Etter at eggene klekker, får de næring fra pollen og nektar som moren har samlet inn og komprimert til en klump. Når larven forpupper seg er moren for lengst død. Hos arter som kommer ut tidlig om våren, slik som en del av sandbiene, overvintrer bien ikke som puppe, men som ferdig utviklet bie. Bien ligger i dvale gjennom vinterhalvåret, og kommer ut ved første vårtegn – ofte så tidlig som i mars. Deretter gjentar syklusen seg.

Næring

Selv om endel gravebier er generalister og besøker flere ulike planter (i Norge inkluderer dette arter som heisandbie, Andrena barbilabris og praktsandbie, Andrena cineraria) er en god del av artene spesialiserte i sitt forsøk. For eksempel er mange av sandbiene spesialister på selje og andre trær i vierslekta. Disse biene flyr tidlig på våren, og inkluderer blant annet arter som solsandbie, vårsandbie, snøsandbie og seljesandbie. Andre eksempler på spesialisering hos sandbiene, er arter som er knyttet til jordbær, rødknapp, bærbusker, gule kurvblomster eller planter i klokkeslekta, veronikaslekta, lyngfamilien, rosefamilien eller erteblomstfamilien.

Sommerbiene ser ut til å være knyttet til gule kurvplanter, og bringebærbien til bringebær.

Utbredelse

Globalt er det funnet omtrent 4000 arter gravebier. Biene forekommer i hele verden utenom Antarktis og Australia. Mangfoldet av gravebier er størst i Palearktis (særlig i området rundt Middelhavet), og i områder med tilsvarende klima i vestlige Nord-Amerika og Sør-Amerika.

I Norge er det påvist 41 arter. Her til lands er mangfoldet størst i Sør-Norge, særlig i områder tilknyttet Oslofjorden. Men også nordover helt til Finnmark er det funnet gravebier, blant annet artene heisandbie og fjellsandbie.

Systematikk

I Norge er det påvist 41 arter gravebier. Artene er fordelt på tre slekter, nemlig:

  • Sandbier (Andrena), 38 arter
  • Sommerbier (Panurgus), to arter
  • Brigebærbier (Panurginus), én art
Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Arthropoda leddyr
Klasse Insecta insekter, insekt
Orden Hymenoptera vepser, årevinger, vepsar, årevengjer
Underorden Apocrita stilkvepsar, stilkvepser
Infraorden Aculeata broddvepsar, broddvepser
Overfamilie Apoidea
Familie Andrenidae gravebier

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Evolusjon

De eldste fossilene av gravebier er 32 millioner år gamle. Fylogenetiske studier viser likevel at biene kan ha oppstått langt tidligere, omtrent 65 millioner år tilbake i tid.

Status

Av våre totalt 41 påviste gravebier, regnes to som nært truet (NT) på den norske rødlista for arter. Ni arter er truet, hvorav en, rødknappsandbie er kategorisert som kritisk truet (CR). Ytterligere to arter, slåttesandbie og kystsandbie, regnes som regionalt utdødd (RE)

Les mer i Store norske leksikon 

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Andrenidae
Artsdatabanken-ID
119779
GBIF-ID
7901

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg