gransanger

Gransangeren er 11 centimeter stor og veier bare 6–10 gram. Sammen med løvsanger og fuglekonge (5–6 gram) er den blant Norges minste hekkefugler. Gransangeren er så lik løvsangeren at den på utseendet med sikkerhet bare kan skilles fra denne ved å måle lengden på håndsvingfjærene. Ellers har gransangeren gjennomgående mørkere bein enn løvsangeren. Begge artene har brungrønn overside og gulhvit underside med en tydelig, lys stripe over øyet.

Sangen derimot er vidt forskjellig fra løvsangerens og er det beste kjennetegnet. Den lyder som et taktfast «chiff-chaff» uten melodi, i serier på 15 til 40 slag, derav det engelske navnet.

Gransangeren lever mest av insekter, men kan også spise noe bær.

Reiret, som har åpning på siden, plasseres like ved eller i en lav busk av bartre. Det bygges av strå og løv med fine strå og fjær. De fem-åtte eggene er hvite med mørkebrune flekker. Eggene ruges av hunnen i omtrent 13 dager, og ungene oppholder seg i reiret i 13–14 dager før de flyr ut.

I Norge hekker gransangeren over store deler av landet, fra Sørlandet til Troms og muligens i deler av Finnmark, men er ikke like vanlig som løvsanger. Hekkebestanden i Norge anslås til å være 250 000–500 000 par. Den finnes i alle typer skog, selv om den foretrekker blandingsskog med åpne områder.

Gransangeren er en trekkfugl, og kommer tilbake til Norge så tidlig som i løpet av april, helt opp til Nordland. Det viktigste overvintringsområdet for norske gransangere synes å være landene rundt den vestlige delen av Middelhavet.

• løvsanger
• bladsangerfamilien
• fugler i Norge
• trekkfugler

• BirdID: Faktaside om gransanger