gammelskog

Når trær dør og blir liggende i skogen, starter nedbryting av veden. Insekter, sopper og bakterier lever av død ved; de er på mange måter skogens renovasjonsvesen, og over tid blir trestammen brutt ned til humus og jord. Mange av de truede artene på rødlista er knytta nettopp til død ved og finnes blant disse nedbryterne.

I tillegg er trær vertskap for et stort mangfold av moser og lav. Mange av disse trenger lang tid på å etablere seg og finnes derfor helst på gamle trær. Gammelskogen, særlig i et fuktig miljø, preges av en rik flora av hengelaver som gubbeskjegg, hengestry og huldrestry drapert over stammer og greiner. Den sjeldne laven ulvelav er også en gammelskogart og vokser bare på gamle, tørre furugadder.

Mange av skogens dyr og planter har også en forkjærlighet for gammelskog. Hakkespetter trenger gamle, svekka trær der de kan hakke etter småkryp i morkent trevirke, og lavskrika finner maten sin i gammelskogens skjegglaver.

I tillegg er flere plantearter, blant annet bittergrønn, knerot og furuvintergrønn, knytta til gammel, urørt skog.

Gammelskog er definert ved forekomst av gamle trær. I sitt landsdekkende opplegg for registrering av skog har Landsskogtakseringen inkludert miljøelementer i skog (MiS). Et av disse miljøelementene er nettopp «Gamle trær», og når det står minst seks gamle trær innenfor to dekar, blir dette miljøelementet registrert. Ut fra Landsskogtakseringens registreringer blir det så utarbeidet statistikk over utvikling i gammelskogen i Norge.

Furu blir eldre enn gran, og vokser oftest på mer næringsfattig mark. Slik skog er ikke alltid lønnsomt å hogge, og trærne vokser seint og kan bli svært gamle. Seintvokst furu har mye malme, noe som hemmer nedbrytningen, og døde trær kan stå eller ligge i skogen i flere hundre år. Høytliggende områder på næringsfattig mark har gjerne glissen (spredt, utett), gammel furuskog som har fått stå i fred i flere hundre år – med grånende furugadder og læger som bare råtner langsomt.

På mer næringsmark finnes helst gran, og her vokser trærne fortere og lever ikke så lenge, og det drives et mer intensivt skogbruk der skogen hogges når trærne er 60–80 år gamle. På lokaliteter som er vanskelig tilgjengelige, og i verna områder, finnes likevel mye gammelskog med gran. På den næringsrike marka går nedbryting av trevirke raskt, men grove læger kan holde stand lenge, og huser mange spesialiserte nedbrytere. Slik skog er spesielt verdifull for det biologiske mangfoldet i skogen.

Boreale lauvtrær dominert av bjørk er den vanligste skogtypen i Norge. Bjørka lever imidlertid ikke så lenge, og gammelskog med bjørk er derfor ikke vanlig.

Produksjonsskogen, der alle trærne hogges når tilveksten avtar, og hogstflata plantes til med ensaldra småplanter, har trær av lik alder og størrelse og liten variasjon. Gammelskog som aldri har vært hogd, eller kanskje bare vært plukkhogd, har et helt annet livsmiljø. Trær av ulik størrelse og alder, stående og liggende død ved, læger og steiner overgrodd med mose og lav, skaper et variert skogbilde med et rikt artsmangfold. Slik skog gir en naturfølelse som for mange er mer attraktiv enn den uniforme produksjonsskogen.

Tilveksten i gammelskogen er liten, fotosyntesen redusert og trærne binder mindre karbondioksid (CO₂) enn trær i god vekst. Men mye karbon er bundet i stammer og greiner, og i den urørte skogsjorda blir karbonet godt forankra. Røtter og soppmycel binder karbon svært godt fast over lang tid, og lite frigis til atmosfæren. Men død ved som brytes ned, frigir CO₂, og dette blir brukt som argument for at et aktivt skogbruk er best for klimaet.

Produksjonsskogen, som blir hogd når tilveksten avtar, binder mer CO₂ enn gammelskogen all den tid fotosyntese og vekst er på topp. Når trærne fraktes ut av skogen og utnyttes, frigis imidlertid som regel mye av karbonet dersom ikke tømmeret lagres i bygninger og andre permanente anlegg.

På hogstflatene, som blir liggende åpne for vær og vind etter hogst, frigis dessuten karbonet i jorda til atmosfæren i langt større grad enn i den gamle skogen. Dette blir brukt som argument for at gammelskog, og vern av skog, er best for klimaet.

Før skog kan hogges er skogeieren pålagt å lage en skogbruksplan med registrering av viktige livsmiljøer. Gamle trær er et slikt livsmiljø, og areal med gammelskog blir skilt ut som nøkkelbiotoper og skal ikke hogges.

I naturreservater og nasjonalparker i skog er hogst ikke tillatt, og slike områder har ofte mye gammelskog.

• død ved
• eventyrskog
• furugadd
• gadd
• kelo-trær
• læger
• naturlandskap
• naturskog
• skog
• urskog
• vridd vekst

• Storaunet, Ken-Olaf med flere (2024): Naturskog og gammelskog: Hva er hva, og hva er ståa? (forskersonen.no)