gamay

Gamay er en druesort med kompakte drueklaser og middels store druer med tynt skall og hvitt fruktkjøtt. Det finnes også sjeldne varianter med rødt fruktkjøtt, for eksempel gamay teinturier de Bouze med mutasjonen gamay teiturier de Chaudenay. Varianten gamay teinturier fréaux ser, til tross for rødt fruktkjøtt, imidlertid ut til å være en mutasjon av gamay og ikke et avkom, da den forekommer på de samme vinstokkene som gamay med hvitt druekjøtt. Gamay blanc gloriod er ikke en fargemutasjon av gamay noir, men et avkom av samme foreldresorter.

Gamay har et naturlig høyt syreinnhold og følgelig lavt sukkerinnhold som bidrar til vin med lavere volumprosent alkohol. Siden druen knopper, blomstrer og modnes tidlig, kan den trives i kjølige klima, men dermed også være utsatt for vårfrost. Vinstokkene er ikke spesielt frodige, men fruktbare. Druesorten bør beskjæres lavt, og spesielt i rikt jordsmonn eller varmere klima bør avkastningen holdes nede. Gamayklasene blir lett solbrente i direkte sollys og er sårbare for råten Botrytis cinerea. Druen er også utsatt for skuddviklere og phytoplasma. Av godt over tusen nummererte kloner er det i underkant førti vanlige, registrerte kloner i Frankrike.

Beaujolais-regionens nouveau-vin er purung vin laget med produksjonsmetoden macération carbonique på årets avling. Macération carbonique er en såkalt anaerob produksjonsmetode, som vil si at druene gjærer uten tilgang til oksygen beskyttet av karbondioksid, enten i lukkede ståltanker, eller en semi-variant i store åpne fat. Beaujolais-produsentene lar da de håndplukkede druene starte gjæringen i hele klaser uten at drueklasene presses, slik at druemosten rett og slett gjærer inni de hele druene. Når druene sprekker, fortsetter en normal gjæring som trekker litt farge fra drueskallene, men minimalt med tanniner og mindre syre. Gjæringsmetoden bidrar til vinens saftighet og bløte tanniner.

Gamay vinifiseres også på tradisjonelt burgundervis, med knuste druer og skallkontakt, tidvis også med fatlagring. Den første vinen sier riktig nok noe om kvaliteten på årets avlinger, men viser ikke regionens beste side. Hva Beaujolais kan prestere, vises bedre i Beaujolais-Villages og regiones ti cru-appellasjoner. Dette er fortsatt lette og delikate viner, men i tillegg har de mer substans og spenst. Lavere utbytte og et granitt- og skiferholdig jordsmonn gir også cru-vinene bedre konsentrasjon og minaralitet. Noen cru-områder kan også gi svært holdbare viner, blant annet Morgon og Moulin-à-Vent, mens Fleurie og Chiroubles typisk gir en lettere og saftigere stil.

I tillegg produseres det rosévin av gamay, både alene og som blandingsdrue.

I Beaujolais er det tillatt med opptil 10 prosent gamay teinturier de Bouze og gamay teinturier de Chaudenay i rød- og rosévin. I tillegg er pinot noir, aligoté, chardonnay, pinot gris og melon tillatt, dog kun om druesortene er plantet sammen med gamay i vinmarkene, noe som var vanligere før, og de kan ikke utgjøre mer enn 15 prosent.

Opp til 1960-tallet var gamay også tillatt i Champagne.

På 1300-tallet var gamay langt mer utbredt, og etter sigende ble druen dyrket i flere av Côte d’Ors beste vinmarker. Dette likte imidlertid ikke hertugen i Burgund, som i 1395 skal ha beordret at gamay måtte vike for pinot noir i det nordlige Burgund.

I Beaujolais er gamay fortsatt dominerende, og regionens Beaujolais Nouveau er en vin som tradisjonelt har vært laget på rekordtid for å feire årets avling, og som slippes med festivitas over hele verden den tredje torsdagen i november, samme året som den er laget.

Gamay karakteriseres av smak og duft av røde bær, gjerne med innslag av pepper. Avhengig av gjæringsmetode og -type beskrives også et mer syntetisk bærpreg og innslag av banan. Gamay gir generelt lette til middels fyldige viner med middels til høy syre og lite eller runde tanniner, avhengig av produksjonsmetode. Den fruktdrevne stilen med myke tanniner gjør vin på gamay til ypperlig følge til fisk- og fugleretter.

Gamay er en gammel druesort med opphav i Bourgogne. De første skriftlige referansene er fra 1300-tallet, men DNA-analyser av opphav og søskensorter antyder at gamay må være eldre enn som så. Druen omtales ofte som gamay noir eller fullt ut gamay noir á jus blanc, for å skille den fra variantene med rødt fruktkjøtt.

Gamay er avkom av pinot noir og gouais blanc. Navnet er stavet forskjellig opp gjennom tidene, noe som kan forklare mange av synonymene. Det er også flere druesorter som feilaktig tas for å være gamay som følge av lignende navn i de aktuelle områdene. Eksempelvis kalles blaufränkish for gamè i Bulgaria, abouriou kalles gamay du Rhône eller gamay de Saint-Laurent, i California og New Zealand går pinot noir også under navnet gamay beaujolais, og valdiguie kalles Napa gamay.

Gamay er brukt i krysningene av druesortene mara, regner, garanoir, gamaret, galotta og florental.

• vin
• vindruer
• rødvin