gallveps

Artene i denne familien er små, mellom 2 til 3 millimeter lange. Hunnen har leggebrodd, dette bruker hun for å legge egg. Larvene er hvite og fotløse.

Larvene fremkaller forskjellig formede galler, med ett eller flere kamre som de utvikler seg i. Gallene er karakteristiske for hver art og kan dannes på knopper, blomster, stengler og røtter. Mange arter har årlig én partenogenetisk og én kjønnet generasjon som fremkaller ulike galler.

Ikke alle artene er årsak til galler; noen lever som parasitter, det vil si larven lever i andre insekter, og noen lever som det man i utgangspunktet trodde var «gjester» i gallene til andre arter. Etter studier på gallveps har det vist seg at når gallen klekker overlever enten bare den galledannende vepsen eller «gjesten». Det vil si at «gjesten» opptrer mer som en parasitt, enn en gjest.

Av de mange gallvepsene på eik er eikegallveps mest iøynefallende, den danner store, kulerunde, lysegrønne, gallepler med ett rom, på undersiden av bladene. Disse galleplene er rike på garvesyrer og har vært brukt til fremstilling av blekk. På roser er rosegallveps ganske vanlig; blad og toppskudd av ville roser omdannes til moselignende, gulrøde, galler med mange rom.

• insekter
• årevinger
• veps
• galle

• Artsdatabanken: gallveps