Cecidomyiidae
Cecidomyiidae
Harmandiola populi
Gallmyggarten Harmandiola populi (Rübsaamen, 1917)
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 4.0

Gallmygg er en familie av insekter i ordenen tovinger. Mange av artene gjør skade på nyttevekster og andre planter fordi de danner galler, altså fremkaller unormal utvikling og misdannelser av levende plantedeler.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Cecidomyiidae

Beskrivelse

Familien rommer mange arter små, spinkle mygg (1–4 millimeter) med ett par klare vinger. Vingene har i tillegg små, fine hår og ribbenettet er redusert. Fasettøynene dekker det meste av hodet og er sammenvokst over antennene. Bakkroppen hos hunnen ender i en brodd for egglegging.

Larvene er mellom 2 og 5 millimeter lange og som regel gulhvite. Noen arter med sterkt gule eller røde larver forekommer også. Larvene er fotløse og litt flattrykte.

Levevis

Puppe av gallmyggarten Asphondylia solidaginis i en plante i slekta gullris (Solidago)
Bildet illustrerer hvordan larve av gallmygg har boret seg inn i plantevev og har levd der til den nå er i puppestadiet. Her er arten Asphondylia solidaginis fra Nord-Amerika som fører til galledannelse hos planteslekta gullris. Mange gallmygg overvintrer som larve inne i gallen, for eksempel arten Mikiola fagi som fører til galler på bøk i Norge. Da kommer den voksne gallmyggen ut av gallen på våren.

En del arter lever som rovdyr, blant annet bladlusgallmygg som lever av bladlus. Andre arter lever av hyfer hos sopp, råtnende planterester og lignende, men de fleste lever på eller i planter. Mange arter har larver som borer seg inn i plantevev og forårsaker dannelsen av galler. Larvene spiser plantevev inne i gallen.

Noen gallmyggarter er parasitter på andres galler. Gallmyggarten Arthrocnodax fraxinellus legger eggene sine i galler som allerede er laget av en midd på treet ask. Videre kan det komme snylteveps og legge egg i larvene til gallmyggen. Disse snyltevepsene kalles parasittoider, og de er også hyperparasitter fordi de er parasitt på en parasitt.

Mange arter av gallmygg er skadedyrnyttevekster. Ertegallmygg, kålgallmygg og solbærgallmygg er årsak til at planter av ert, kål og solbær ikke vokser slik de skal. Gul og rød hvetegallmygg ødelegger kjernen i kornet hos hvete, mens korngallmygg fører til at stråene knekker.

Noen viktige arter som lever i plantens vev og gir dannelse av galle er:

løvtrær og bartrær opptrer også en rekke arter gallmygg på blant annet frø og blad, for eksempel askegallmygg, einergallmygg, og lindegallmygg.

Utbredelse

Gallmygg som gruppe har generelt vært lite studert både i Norge og ellers i verden, men det anslås at det fins veldig mange arter. Et anslag er at det kan finnes så mange som 1,8 millioner arter av gallmygg i verden.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Arthropoda leddyr
Klasse Insecta insekter, insekt
Orden Diptera tovenger, tovinger
Familie Cecidomyiidae gallmygg

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Cecidomyiidae
Artsdatabanken-ID
19414

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg