galanga

Planten er en flerårig, liljeliknende urt, som blir opptil 2 meter høy. Bladene er lange og sverdformede. Blomstene er hvite, gulhvite eller rosa. Fruktene er oransjerøde og inneholder mange små frø. Planten har aromatiske, knudrete, lyse jordstengler.

Galanga kommer opprinnelig fra Øst-Asia.

Galanga brukes først og fremst i Sørøst-Asia. Plantedeler som brukes, er røttene, friske eller tørket og malt. Noen ganger brukes også unge skudd. Den brukes på samme måte som ingefær, men gir en annen smaksopplevelse. Den friske rota finkuttes og tilsettes i curryretter, supper og sauser. Smaken passer godt sammen med kylling, fisk og skalldyr og i sterke og syrlige retter. Galanga egner seg i kombinasjon med for eksempel kokosmelk, chili, hvitløk, sitrongress og tamarind.

Tørket og malt galanga brukes i supper og sauser og i krydderblandinger.

Smaken er krydret, søt og varm, med undertoner av furu og kamfer.

Galanga har gjennom alle tider blitt brukt som medisinplante i Sørøst-Asia og Kina, for å helbrede blant annet lungesykdommer, gikt og sår hals.

I Europa er planten omtalt så tidlig som 1100-tallet. Både Hildegard fra Bingen (abbedisse og forfatter av skrifter om medisinske planter, 1098–1179) og Henrik Harpestreng (dansk lege, 1200-tallet) omtaler galanga som styrkemiddel og generelt vidundermiddel.

• ingefærfamilien
• krydder