gåsenebbhval – Store norske leksikon

Gåsenebbhvalen som ble funnet på Sotra var en ung hann, som var rundt seks meter lang og veide to tonn.

Plasthvalen på land

Av Terje Lislevand.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Foto av gåsenebbhval som svømmer i blått hav, like under overflata. — Gåsenebbhval

Gåsenebbhval

Av Andrea Izzotti/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Utbredelse av gåsenebbhval (*Ziphius cavirostris*). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

utbredelse av gåsenebbhval

Av Jostein Riiser Kristiansen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Gåsenebbhval er en tannhvalart i nebbhvalfamilien. Arten er kanskje den mest kjente nebbhvalen og også den som har den videste utbredelsen i og med at vi finner den på både den sørlige og nordlige halvkule i alle verdenshav, inkludert Middelhavet.

Faktaboks

Også kjent som: Cuviernebbhval
Vitenskapelig navn: Ziphius cavirostris
Beskrevet av: Georges Cuvier, 1823
Global rødlistestatus: LC – Livskraftig

I Atlanterhavet ligger den nordlige utbredelsesgrensa omtrent ved Massachusetts, USA i vest og ved Shetland i øst. Den sørlige utbredelsesgrensa går ved Sør-Afrikas sørlige spiss. I norske farvann er den kun en sjelden gjest.

Gåsenebbhvalen kan bli cirka sju meter lang og nærmere 60 år gammel. Dyrene er gode dykkere og går uten problemer ned til mer enn 1000 meters dyp. Den beiter på mange arter av blekksprut, men også fisk og krepsdyr er på menyen.

Beskrivelse

Gåsenebbhvaler er mørkt grå på ryggen og noe lysere grå under buken. Rundt øynene har de en mørk flekk, og eldre individer blir gjerne lysere og lysere, kanskje til og med helt hvite i hoderegionen. Voksne hanner har gjerne mange sår og langsgående striper på hodet og forkroppen, noe som er resultat av kamper hannene imellom der utstående tenner brukes som kampredskap. Kroppen er langstrakt og slank, nærmest sigarformet, sveivene er små og den trekantede ryggfinnen med konkav bakkant sitter ganske langt bak på ryggen.

Gåsenebbhvalen har et par tenner som sitter i underkjeven helt ute ved kjevespissen. Hos hunner og yngre dyr er tennene gjerne skjult i gommen slik at de ser tannløse ut. Hos de voksne hannene stikker tennene opp av gommen slik at de kan brukes både til å gripe byttedyr og til kamper hannene imellom når hunnenes gunst skal sikres.

Levevis

Gåsenebbhvalene foretrekker områder fra eggakant og utover mot dyphavsområder, og unngår helst grunnere områder som for eksempel kontinentalsokkel og banker.

Beitevaner

Gåsenebbhvalene ser ut til å beite til alle døgnets tider. Dyrene er gode dykkere som uten problemer kan gå ned til mer enn 1000 meters dyp i dykk som kan vare over en time. Ved et tilfelle ble det observert et rekorddykk der en merket gåsenebbhval gikk helt ned til 2992 meter i et dykk som varte i 2 timer og 17 minutter. Det aller meste av maten sin henter gåsenebbhvalene på dyp større enn 400 meter. En rekke arter av blekkspruter utgjør hovedføden, men dyrene kan også ta både fisk og krepsdyr. Ekkolokalisering er et viktig hjelpemiddel for gåsenebbhvalene når de skal finne og fange mat. Når hvalene beiter suger de byttedyrene til seg og svelger dem hele.

Forplanting

Mest sannsynlig kan gåsenebbhvalene bli nærmere 60 år gamle. Kjønnsmodningen inntrer når de er 7–11 år gamle, da er hunnene rundt 5,8 meter lange mens hannene er 5,5 meter. Kalvene er nærmere 2,7 meter ved fødselen og dyrene kan bli opptil 7 meter lange og 6–7 tonn tunge. Drektighetstida er på rundt ett år og voksne hunner får én enkel kalv hvert andre eller hvert tredje år.

Sårbarhet

Bifangst av gåsenebbhval i drivgarnfiske til havs er et problem i noen områder. Arten er også utsatt for kollisjoner med skip. Hvalenes vaner med å beite nær havbunnen på dypt vann har videre gjort dem sårbare i forhold til marint søppel. Hvis dyrene får i seg plast, rester av fiskeredskap eller annet søppel som har havnet på havbunnen kan det gi dem så store mageproblemer at de dør av det. I januar 2017 dukket den første gåsenebbhvalen som er registrert i Norge opp ved Sotra i Hordaland. Hvalen var tilsynelatende syk, og ble avlivet. Da magesekken ble åpnet, viste den seg å være full av plast, og individet ble derfor kalt «plasthvalen».

Fordi de bruker lyd både for å finne mat og til navigering må gåsenebbhvalene ha god og følsom hørsel. Dette gjør dem sårbare for undervannsstøy, og det er observert strandinger som antakelig kan knyttes til militærøvelser med bruk av sonar både i Middelhavet, ved Kanariøyene og i Karibia. Det kan se ut som om slik undervannsstøy kan forstyrre og endre dyrenes normale dykkeadferd i så stor grad at det resulterer i stranding og død.

Vandringer og sosial organisering

Studier basert på fotoidentifisering av individer samt merking med telemetribaserte systemer tyder på at gåsenebbhvalene kan være oppdelt i mange små bestander som har faste regionale leveområder og som flytter lite på seg gjennom året.

Gåsenebbhvalene opptrer helst i små flokker på 1–5 dyr, observasjon av enkeltindivider er heller ikke uvanlig. Etter lange dykk holder de seg gjerne lenge ved overflata, antakelig i en slags hvilemodus. Det er også kjent at de kan hoppe sjøløst slik man ofte observerer hos springere.

Bestand og fangst

Bestanden av gåsenebbhval i Middelhavet er i dag anslått til å være på mellom 5000 og 6000 dyr. Internasjonale tellinger foretatt i Atlanterhavet mellom Portugal i sør og norskekysten i nord i perioden 2011–2015 tyder på en bestandsstørrelse av arten som ligger et sted mellom 7000 og 11 000 dyr. I Nordvest-Atlanteren foreligger det et oppdatert bestandsestimat (fra tellinger i 2021) på cirka 4700 dyr for østkysten av Amerika.

Årlig tas det noen få gåsenebbhvaler i japansk hvalfangst i det nordlige Stillehavet, mens det ikke drives noen form for kommersiell fangst av arten i Nord-Atlanteren.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Animalia	dyreriket
Rekke	Chordata	ryggstrengdyr
Underrekke	Vertebrata	ryggradsdyr, virveldyr
Klasse	Mammalia	spendyr, sogdyr, pattedyr
Overorden	Laurasiatheria
Orden	Cetacea	kvalar, hvaler
Underorden	Odontoceti	tannkvalar, tannhvaler
Familie	Ziphiidae	nebbkvalfamilien, spisskvalfamilien, spisshvalfamilien, nebbhvalfamilien
Slekt	Ziphius
Art	Ziphius cavirostris	bleikhovudnebbkval, gåsenebbkval, småhovudkval, blekhodenebbhval, cuviernebbkval, Cuviers nebbhval, Cuviers nebbkval, cuviernebbhval, småhodehval, gåsenebbhval

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn: Ziphius cavirostris
Artsdatabanken-ID: 127369
GBIF-ID: 2440369

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Ziphius

Tore Haug

Dr. philos., Havforskningsinstituttet