Fysisk antropologi blir av og til forvekslet med medisinske fag som anatomi og fysiologi, og forbindelsen er klar nok. Imidlertid er disse fagene konsentrert om kroppslig struktur og funksjon hos moderne mennesker, mens fysisk antropologi står for det generelle og komparative studium av kroppslige forskjeller, likheter og, ikke minst, endringer i tid og rom.
I debatter med andre disipliner vil fysisk antropologi framheve at den biologisk bestemte menneskenaturen gjør oss spesielle i forhold til alle de andre dyregruppene, som vi for øvrig er bundet til gjennom et påvist slektskap. Kontinuiteten mellom artene binder oss sammen gjennom evolusjonsprosessen. Menneskeaper, særlig sjimpanser, er særlige studieobjekter for mange fysiske og biologiske antropologer. Primatologi er derfor et sentralt problemområde, med problemstillinger som hvordan vi skal forstå det biologiske slektskapet mellom mennesker og primater, og hvordan kunnskap om primatenes plass i naturen kan føre til bedre forståelse av menneskelig atferd og utvikling.
Observasjon og analyse av primatatferd er ofte kombinert med studiet av menneskehetens historie gjennom granskning av benfragmenter. Hele dette feltet utgjør de «klassiske» spørsmål og temaer. I tillegg må nevnes at den fysiske antropologien fra 1980-årene og utover omfatter en rekke problemfelter som har med menneskelig variasjon å gjøre. Det gjelder i første rekke anatomi, fysiologi, genetikk og cytogenetikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.