frykt

Frykt er en følelse som har som funksjon å oppdage fare i omgivelsene og gjøre en i stand til å flykte, komme seg i sikkerhet eller søke beskyttelse. Frykt kan utløses av reelle, potensielle eller innbilte trusler der eget eller andres liv og helse står i fare, eller det kan være psykisk, knyttet til en opplevd risiko for å bli forlatt, avvist, straffet eller utstøtt fra fellesskapet.

En intens fryktrespons som inntrer ved akutt fare, aktiveres automatisk og krever lite aktivt tankearbeid. Ved lavere intensitet kan tankeevnen kobles på for å vurderes omfanget av faren i situasjonen før man velger en handlingsstrategi, for eksempel å trekke seg unna, gjemme seg eller unngå situasjonen.

Redsel er den opplevelsesmessige kvaliteten av frykt. Redsel handler om hvordan den enkelte opplever og fortolker de kroppslige og mentale signalene som kjennetegner en fryktaktivering.

Det emosjonelle uttrykket for intens frykt kan kjennes igjen på tvers av kulturer: De fleste vil umiddelbart kjenne igjen et ansikt som er «stivt av skrekk» eller skrikene fra et menneske som er redd for å dø.

Funksjon

Frykt er en av menneskets eldste og mest grunnleggende overlevelsesstrategier. Den opprinnelige funksjonen er å håndtere plutselige, livstruende endringer i miljøet.

Når frykt blir aktivert, igangsettes det en bestemt kroppslig aktivering og spesifikke atferdsmønstre som ligger nedfelt i biologien og som mennesket har til felles med andre pattedyr. Disse blir ofte referert til som flight-or-fight-responsen.

Fluktresponsen

Når et individ oppfatter en fare i omgivelsene via sanseapparatet, settes kroppen i alarmberedskap via det som ofte omtales som «hjernens alarmsentral», lokalisert i amygdala og det limbiske systemet. Via den sympatiske aktiveringen i det autonome nervesystem utløses en rekke nevrokjemiske prosesser, inkludert utskillelse av stresshormoner, som øker energiomsetningen i kroppen for å sikre en rask og effektiv respons som skal øke sjansen for overlevelse via flukt (flight). Eksempelvis vil økt hjertefrekvens, økt blodtrykk, økt blodsukker og økt pustefrekvens bidra til økt oksygenopptak og at blodet omdirigeres til store muskelgrupper, noe som gjør at yteevnen i situasjonen blir optimal, og at det er enklere å flykte

Frysresponsen

Et annet aktiveringsmønster som kan utløses av frykt, er frysresponsen (freeze). Denne responsen kan inntreffe når man står overfor farer der flukt eller unngåelse ikke oppleves som et alternativ, og man derfor har en opplevelse av å bli paralysert, handlingslammet og «stiv av skrekk.»

Her aktiveres den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet, noe som resulterer i en immobilisering av kroppen der energiomsetningen og opplevelsen av smerte reduseres dramatisk. En parasympatisk aktivering under intens frykt kan også fremkalle kvalme, brekninger og oppkast, eller sette i gang tømme-muskulaturen i blære og endetarm og medføre diare eller kontrolltap over avføring.

Frysresponsen kan inntre når organismens alarmsystem bryter sammen, eller når den naturlige fight-flight-responsen er blokkert. Det kan for eksempel skje når en person står overfor ekstreme påkjenninger der hen føler seg fanget, overmannet eller på andre måter ikke har noen muligheter for å komme seg unna, som ved et plutselig overfall eller voldtekt.

En variant av frysresponsen er dissosiasjon, der individet kan oppleve seg frakoblet sin egen kropp eller den ytre virkeligheten. Dissosiasjon er også en beskyttelsesmekanisme eller et forsvar som oppstår som en konsekvens av overveldende og intens frykt. Mekanismen bidrar til at individet ikke blir følelsesmessig overveldet av frykt og kan holde ut fysiske eller psykiske smertefulle opplevelser.

Fysiologiske endringer

I en reell eller potensiell faresituasjon hvor eget eller andres eksistens, verdi, helse eller tilknytning kan gå tapt, settes det i gang en fryktrespons i det autonome nervesystem som kan innebære:

  • Økt blodtrykk og økt hjertefrekvens
  • Hurtig respirasjon (pustefrekvens)
  • Forstørrede pupiller
  • Redusert slim- og spyttsekresjon (munntørrhet)
  • Skjerpet sanseapparat (økt årvåkenhet)
  • Økt muskelspenning (anspenthet)
  • Økt blodsukkernivå (gir mer energi)
  • Blodårene trekker seg sammen (kan gi blekhet eller kuldegysninger)
  • Økt produksjon av røde blodceller (medfører økte mengden oksygen i blodet)
  • Omdirigering av blodomløpet fra indre organer som mage-tarmsystemet til musklene, bidrar til at fordøyelsen bremses eller stopper opp, og mengden magesyre øker
  • Grunnet den økte energiomsetningen i kroppen produseres også varme, noe som kan gi en økt svettesekresjon for å kjøle kroppen (klamme hender, kaldsvette)
  • Manglende ereksjon
  • Blodet koagulerer raskere for å redusere risikoen for blodtap hvis vi blir skadet

Ved overaktivering, eller under ekstreme påkjenninger, kan den parasympatiske delen aktiveres parallelt, noe som kan innebære:

  • Innsnevring av luftrør (gir pustevansker, trang hals)
  • Sanseinntrykk blokkeres eller innsnevres (kan medføre hørselstap, tunnelsyn eller uklart syn)
  • Ukontrollerbare skjelvinger
  • Hyperventilering (hurtig overfladisk pust). Medfører at individet puster inn for mye oksygen og slipper ut for lite karbondioksid, noe som kan gi svimmelhet, besvimelse eller bevissthetstap.
  • Økte sammentrekninger, økt sekresjon og åpning av lukkemekanismene i mage-tarm systemet. I ekstreme fryktsituasjoner kan mennesker helt miste kontrollen over lukkemuskulaturen i blære og endetarm.

Frykt og angst

Angst er en mer sammensatt og kompleks tilstand enn frykt, og til forskjell fra frykt er det et unikt menneskelig fenomen. Ordet angst brukes når fryktreaksjonen på en ytre hendelse, situasjon eller objekt ikke står i rimelig forhold til den reelle faren. Der frykt er utviklet gjennom evolusjonen som en hensiktsmessig respons på en spesifikk og identifiserbar ytre trussel, er angst en mer mistilpasset fryktreaksjon i situasjoner der den opplevde faren er overdreven. Angst gir mye psykisk ubehag og smerte. Det kan utløse intense kroppslige reaksjoner (panikkangst) eller sikrings- og unngåelsesatferd som går utover den daglige fungeringen.

Innenfor klinisk psykologi er begrepet angst knyttet til psykiske lidelser og diagnostiske kategorier (angstlidelser).

Ved en angstlidelse blir den naturlige og «rasjonelle» fryktresponsen til en mer irrasjonell angst, der den kroppslige aktiveringen og de mentale prosessene som oppstår parallelt, ikke står i samsvar med den reelle eller innbilte faren som individet står ovenfor. Dette kan eksempelvis være en overdreven frykt for trange rom eller store folkemengder (agorafobi ), ulike typer fobier (for eksempel edderkoppfobi), frykt for sykdommer (helseangst) eller overdreven frykt for potensielle, fremtidige farer eller kriser (bekymringsangst eller generalisert angst).

Ved posttraumatiske stresslidelser (PTSD) kan angstreaksjoner vekkes av triggere i omgivelsene i nåtiden som kan minne om tidligere traumatiske hendelser som vekket en intens frykt.

Mennesker med angstlidelser har ofte en lav terskel for aktivering av kroppens fryktrespons eller alarmsystem, eller kan fortolke tilsynelatende trygge situasjoner som utrygge (eksempelvis ved sosial angst). De fleste med angstlidelser og fobier forstår at frykten de kjenner er overdreven eller irrasjonell, og opplever den som påtrengende og uønsket. De vil derfor forsøke å unngå situasjoner, steder eller mennesker som oppleves som utrygge eller skremmende og som kan vekke fryktresponsen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ekman, P. (2003). Emotions Revealed. Understanding Faces and feelings. London: Orion Books Ltd.
  • Izard, C.E. (1977). Human Emotions. New York: Plenum Press
  • Izard, C.E. (1991). The Psychology of Emotions. New York: Plenum Press.
  • LeDoux, J. E. (2003). The emotional brain, fear, and the amygdala. Cellular and Molercular Neurobiology, 23 (4-5), 727-738.op
  • Normann-Eide, T. (2020). Følelser—Kjennetegn, funksjon og vrangsider. Cappelen Damm akademisk.
  • Panksepp, J. (1998). Affective Neuroscience: The Foundations of Human and Animal Emotions. New York: Oxford University Press.

Kommentarer (6)

skrev eva grinde

artikkelen starter slik: Frykt er den emosjonelle tilstanden som oppstår når en person utsettes for en reell fare, enten direkte eller i form av en ikke-innbilt trussel.
Hvorfor må faren være reell og trusselen ikke-innbilt?

svarte Erik Bolstad

Har du lest avsnittet om angst og frykt litt lengre nede? Der forklares forskjellen i hvordan begrepene brukes: «Angst brukes når fryktreaksjonen på en ytre hendelse, situasjon eller objekt ikke står i rimelig forhold til den reelle fare. Frykt skilles fra angst, ved at frykt er den evolusjonære emosjonelle eller psykologiske tilpasningen som har som funksjon å beskytte oss fra reelle farer. Angst er en mistilpasset og overdreven fryktlignende reaksjon på tenkt og ufarlig situasjon. Det finnes en rekke forskjellige angstlidelser, der man har spesifikke sikringsatferder og unngår spesifikke tenkte trusler. Symptomene på angst er derfor også svært sammenfallende med frykt.»

svarte Leif Edward Ottesen Kennair

Frykt har evolvert pga at det var konkrete, faktiske følger av å ikke ha frykt: Skade og død.

skrev Anders Frogner

Hei, jeg stiller også spørsmål ved definisjonen av frykt i denne artikkelen. Har akkurat skrevet en oppgave om retorisk utnyttelse av frykt hvor jeg ser at SNL sin definisjon ikke er dekkende. Talere og skribenter kan utnytte frykt som følelse ved å skape narrativer eller historier som ikke har rot i en reel fare eller virkeligheten generelt. Et eksempel er hvordan store deler av den russiske befolkningen anser NATO som en reel fare og en offensiv militærorganisasjon som kan true russiske landegrenser, et annet eksempel er Nord Korea. Dette er neppe angst, men et resultat av å bli eksponert for et narrativ som har til hensikt å utmale en fare som ikke nødvendigvis er reel. I vår oppgave har vi definert frykt som en følelse som utløses ved en subjektiv oppfattelse av en reel fare.

svarte Anders Frogner

rettelse: emosjonell tilstand, ikke følelse (definisjon). Andre eksempler hvor frykt har vært utnyttet er; Sekter, barneoppdragelse, radikale islamister og høyreekstreme.

svarte Mari Paus

Hei, Anders. Takk for innspillet! Det kan hende vi bør se på denne definisjonen, som nok tar et rent psykologisk perspektiv. Vi tipser fagpersonen. Hilsen Mari

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Personlighetspsykologi

Tone Normann-Eide
Psykologspesialist, Oslo universitetssykehus