Fotokjemi er en gren av kjemien som beskriver effekten av lys på kjemiske fenomener. Dette gjelder både effekter av synlig lys og av annen elektromagnetisk stråling i form av gamma-, ultrafiolett og infrarød stråling.
En fotokjemisk prosess kan deles i to. I den første fasen absorberer molekylene (forbindelsen) strålingsenergien i form av lyskvanter (fotoner). Dette bringer molekylene over i en eksitert tilstand. I andre fase vil flere ting kunne skje. Én mulighet er at molekylene går tilbake i sin grunntilstand ved at eksitasjonsenergien omdannes til varme, eller ved at det sendes ut et lyskvant. Det siste fenomenet kalles luminescens (se også fosforer). En annen mulighet er at molekylene reagerer kjemisk.
En forutsetning for en fotokjemisk reaksjon er at eksitasjonsenergien overstiger aktiveringsenergien for reaksjonen. Belysning kan på denne måten få molekyler som normalt ikke reagerer med hverandre, til å reagere.
Grunnlaget for fotokjemien ble lagt av Theodor von Grotthuss i 1817 ut fra teoretiske studier og av John William Draper i 1843 ut fra eksperimentelle undersøkelser.
Den mest kjente og viktigste fotokjemiske reaksjonen er karbondioksidassimilasjonen i planter (se fotosyntese). Fotokjemiske reaksjoner er viktige innenfor atmosfærekjemien (se fotokjemisk smog). Også innenfor det praktiske livet spiller fotokjemiske prosesser en viktig rolle. For eksempel er den fotografiske prosessen av fotokjemisk art: sølvbromid spaltes ved hjelp av lys.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.