forbrenningsanalyse

Forbrenningsanalyse er en klassisk teknikk innen kjemisk analyse som brukes for å bestemme mengden av karbon, nitrogen, hydrogen og svovel i en organisk forbindelse etter en fullstendig forbrenning av prøven i en oksygenstrøm. Etter forbrenningen måles mengden av de produktene som dannes på forskjellige måter. Oksygenmengden måles ikke, men vil være forskjellen mellom total masse (vekt) av prøven, fratrukket massen av karbon, nitrogen, hydrogen og svovel. Teknikken benyttes til å bekrefte molekylformelen av en organisk forbindelse og utføres av spesiallaboratorier.

Metoden var mye brukt før moderne spektroskopiinstrumenter ble vanlig, men forbrenningsanalyse har ikke gått helt ut av bruk. Massespektrometri har stort sett tatt over for forbrenningsanalyse, og vil gi total masse til molekylet og ofte også molekylformel, avhengig av instrumenttype.

Fremgangsmåten må tilpasses etter hvilke grunnstoffer som er til stede i prøven. Karbon og hydrogen bestemmes ved at karbondioksid og vann som dannes under forbrenningen blir absorbert i egne apparater og veies. Nitrogen bestemmes som nitrogenoksid (NO) med IR-spektroskopi, og svovel som svovelsyre (H₂SO₄) ved titrering.