Nøytronstjerner

Illustrasjon av to nøytronstjerner som kolliderer og slår seg sammen. I prosessen produseres gravitasjonsbølger, og deretter gammaglimt noen sekunder senere. Virvlende skyer av materie som kastes ut fra stjernene vises også. Skyene lyser i synlig lys og andre bølgelengder av elektromagnetisk stråling.

Av .
Lisens: Fri bruk

Flersignalastronomi er den delen av astronomien der man kombinerer observasjoner av forskjellige typer signaler fra samme astronomiske objekt eller hendelse for å få mer informasjon og økt forståelse.

Faktaboks

Også kjent som

Multi-Messenger Astronomy

Det finnes fire ulike signaltyper:

Eksempler på astronomiske hendelser som kan gi opphav til flere typer signaler er supernovaer, gammaglimt, aktive galaksekjerner, relativistiske jetstråler, binære svarte hull og nøytronstjerner, samt utbrudd fra Sola.

Observasjoner

Det er blitt gjort flere flersignalobservasjoner, og det forventes en sterk økning i antall målte hendelser som følge av nye observatorier, samtidig som eksisterende observatorier blir oppgradert.

Gravitasjonsbølger og elektromagnetisk stråling

I 2017 observerte man for første gang en astronomisk hendelse som ble observert både i form av gravitasjonsbølger og elektromagnetisk stråling. Gravitasjonsbølger i kombinasjon med elektromagnetisk stråling ble observert da to nøytronstjerner kolliderte med hverandre i en galakse 140 millioner lysår unna.

Nøytronstjernekollisjonen ga først opphav til gravitasjonsbølger som ble observert av de bakkebaserte gravitasjonsbølgedetektorene LIGO og Virgo. Bare 1,7 sekund senere ble det observert gammaglimt av romteleskopene Fermi og Integral. På grunn av disse nært sammenfallende observasjonene i tid, ble det sendt ut varsel til astronomimiljøet med posisjon for hendelsen. En stor leteaksjon ble satt i gang for å finne et signal i synlig lys.

Synlig lys ble observert fra hendelsen 11 timer senere av flere teleskoper. Dette var ettergløden etter gammaglimtet. Det ble også gjort observasjoner av kollisjonen i ultrafiolett lys, røntgen- og radiobølger av teleskoper som spesialiserer seg på disse typene stråling.

Denne astronomiske hendelsen gav en så unik mulighet for flersignalastronomi at den ble observert av over 70 teleskoper over hele verden og i verdensrommet. Dette var også den første sikre observasjonen av en kilonova.

Hendelsen førte blant annet til bekreftelser av teorier og ny kunnskap om nøytronstjernekollisjoner og hvilke grunnstoffer som produseres i disse.

Nøytrinoer og elektromagnetisk stråling

I 1987 registrerte man i forbindelse med supernovaen SN1987A for første gang et utbrudd av nøytrinoer som kunne knyttes til et annet astronomisk objekt enn Sola. Nøytrinoene ble produsert i forbindelse med kollaps av kjerneområdet i stjernen som gjennomgikk en supernovaeksplosjon. Nøytrinoene ble registrert av to nøytrinoobservatorier to til tre timer før elektromagnetisk stråling i form av synlig lys kunne observeres fra SN1987A.

Teoretiske beregninger av kjernefysiske reaksjoner i supernovaeksplosjoner har vist at omkring 99 prosent av den frigjorte energien i stjernekollapsen er forventet å slippe ut som nøytrinostråling. Observasjonene som ble gjort, ga støtte til disse beregningene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg