Fjellova er ei norsk lov som regulerer beite, seterdrift, jakt, fangst og fiske i statsallmenningane i Sør- og Midt-Noreg. Lova gjeld ikkje for skogsdrift og hogstrettar. Det er statsallmenningslova som regulerer virkesretten i statsallmenningar. Statsallmenningane tilhøyrer staten, men retten til bruken ligg til dei bygdene som ligg nærmast. Bruken er forvalta lokalt gjennom fjellstyra. Statsallmenningane har stor betydning som grunnlag for næring og busetjing i mange lokalsamfunn. I tillegg er statsallmenningane svært viktige rekreasjonsområde for både lokalbefolkning og tilreisande gjennom allemannsretten.
Faktaboks
- Fullt namn
- lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane
- Kortnamn
- fjellova
- Forkorting
- fjell
- Også kjend som
-
Lov om utnytting av rettar og lunnende (herligheter) m.m. av 6. juni 1975
- Tredd i kraft
- 01.01.1976, 01.04.1976
- Lovdata-ID
- NL/lov/1975-06-06-31
Den første fjellova kom i 1920. Same år kom ordninga med fjellstyre for statsallmenningane i Sør-Noreg. Fjellova av 1920 blei avløyst av nogjeldande fjellov i 1975.
Statsallmenningane i Sør- og Midt-Noreg dekker eit areal på om lag 26 millionar dekar. Det er statsallmenningar i fylka Akershus, Agder, Innlandet, Buskerud, Vestland, Møre og Romsdal, Rogaland, Telemark og Trøndelag. Dei største areala er i Innlandet og Trøndelag. Statsallmenningane er i stor grad fjellområde, men det er også allmenningar med store skogareal. Den største delen av skogarealet i statsallmenningane ligg i Trøndelag og Innlandet. Det er statsallmenningar i 73 kommunar.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.