Fisjonsspor

Fisjonsspor fremkalt ved etsing av en plastplate som under bestråling med termiske nøytroner har vært i kontakt med en polert flate av en bergart. De tre kraftige ansamlingene av fisjonsspor stammer fra uranrike zirkonkrystaller. Billedbredden svarer til ca. 0,6 mm.

Av /KF-arkiv ※.

Fisjonsspor er spor etter radioaktivitet i mineraler og lignende som blant annet kan benyttes til aldersbestemmelse.

Faktaboks

Etymologi
etter engelsk fission tracks

Fisjonsspor dannes ved spalting av radioaktive isotoper i uranholdige mineraler og glass. I slike materialer vil isotopen 238U fisjonere spontant, mens fisjon av 235U kan fremkalles kunstig ved bombardement med termiske nøytroner. Fisjonsfragmentene har stor kinetisk energi og kan trenge inn i omgivelsene i en avstand av størrelsesorden 10 mikrometer. På den måten lager de et «spor» i stoffet ved å ødelegge krystallgitteret. Disse fisjonssporene kan man gjøre synlige for studium i mikroskop ved å etse stoffet med en passende reagens.

Metoden kan brukes til å aldersbestemme bergarter, meteoritter og lignende ved at man bestemmer forholdet mellom antall spontane og induserte fisjonsspor. Andre anvendelser går ut på å finne mengden av uran i en prøve, eller fordelingen av uran mellom forskjellige faser.

Les mer i Store norske leksikon