fideikommiss – Store norske leksikon

Baroniet Rosendal (opprettet 1678) var Norges eneste baroni og et typisk eksempel på et fideikommissgods. Baroniet ble etablert av kong Christian 5. for adelsmannen Ludvig Rosenkrantz, som fikk birkerett (lokal domsmyndighet) over godset. I 1927 ble baroniet omgjort til fri eiendom, overført til Universitetet i Oslo og er i dag museum.

Rosendal

Av Y. Nilsen/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Stamhus er også en type fideikommiss. I Norge har det vært tre stamhus: Rosendal, Ekeberg og Jarlsberg. Stamhuset Jarlsberg er fortsatt regulert av en egen lov, og er fremdeles i familien Wedel Jarlsbergs eie.

Jarlsberg hovedgård

Av Lars Mæhlum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Et fideikommiss er en formuesmasse (fast eiendom eller løsøre) som i henhold til en arvelaters bestemmelse er bundet slik at hver innehaver bare har krav på avkastningen, mens selve formuen uminsket skal gå videre til neste ledd i en fastsatt arvegang.

Faktaboks

Uttale: fidæi-kommiss
Etymologi: latin fidei commissum, ‘betrodd (gods)’

Grevskaper, baronier og stamhus er former for fideikommiss. I tillegg kan fideikommiss omfatte annen type eiendom eller formue med spesielle regler for arvegang og innehaverens disposisjonsrett. Et fideikommiss er ikke et eget rettssubjekt (juridisk person), det er bare en formuesmasse av fast eller rørlig eiendom.

Historikk

Fideikommiss antas å skrive seg fra middelalderens Spania, hvor det forekom som en arverettslig institusjon (mayorazgo), dannet med tronfølgen som forbilde. Hensikten var å sikre en bestemt slekts makt og anseelse ned gjennom tidene ved at formuen ble holdt samlet på én hånd.

Fideikommisser er i stor grad avviklet i hele verden, og de fleste land forbyr å binde formue til evig tid for én slekt. Ett unntak er Sverige, der fideikommiss ble forbudt i 1860, men der noen fideikommisser har fortsatt å eksistere gjennom dispensasjoner.

I enkelte land, særlig USA og Storbritannia, finnes ordninger som kan minne om fideikommiss, for eksempel truster, stiftelser og skreddersydde arveavtaler som skal holde en formue innen én familie.

Fideikommisser i Danmark-Norge

I Danmark-Norge ble fideikommiss innført under Christian 5. (konge fra 1670 til 1699). Den norske grunnloven av 1814 inneholder forbud mot opprettelse av nye fideikommiss, sammen med forbud mot nye stamhus, grevskaper og baronier (dagens §118 i Grunnloven, opprinnelig §108).

Hensikten med forbudet var å hindre oppkomsten av en rikmannsklasse med arvelige rettigheter over en stor formuesmasse. Bestemmelsen har av domstolene vært tolket slik at også kapitalfideikommisser og visse familielegater går inn under forbudet.

Eksempler på norske fideikommisser:

Baroniet Rosendal (opprettet 1678) var Norges eneste baroni, det er i dag eid av Universitetet i Oslo.
Grevskapet Laurvig – i dag Larvik (opprettet 1671 for stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve, kongens uekte sønn). Grevskapet ble avviklet i 1805 og erstattet med et fideikommisslegat for arvingene.
Grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg (opprettet 1673, opprinnelig kalt Griffenfeldt grevskap). Arvefølgen er fremdeles regulert av stamhusloven.
Stamhuset Ekeberg (opprettet 1781). Oslo kommune overtok det meste av eiendommen i 1933. Stamhuset ble først formelt avviklet gjennom lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg i 2006.
Det Ankerske fideikommiss ble opprettet i 1801 av Bernt Anker for å sikre at avkastningen av den store formuen hans skulle komme slekten til gode. Etter bybrannen i Oslo i 1819 gikk fideikommisset konkurs og ble avviklet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Arverett og skifterett

John Asland

Professor, Universitetet i Oslo