fes

Hatten har en sylinderform uten brem, og er oftest laget av rød ullfilt med en blå eller sort silke- eller ulldusk. Hatten er som regel flat på toppen, men det finnes varianter hvor toppen er mer buet, slik som man ser i den greske militæruniformen. Fes ble opprinnelig brukt som støtte under turbaner, men har utviklet seg til å bli et selvstendig plagg.

I Marokko brukes hatten fortsatt som en del av hverdagsklær, mens i Levanten har hatten blitt mindre vanlig de siste årene. Man finner den fortsatt ofte i turistområder og på historiske steder i disse regionene. Flere tidligere osmanske regioner har i dag en variant av fes-hatter som en del av sin tradisjonelle klesskikk. Man finner blant annet fes i greske og italienske folkedrakter. Det finnes også eksempler av fes-liknende hodeplagg i historiske kurdiske kvinnedrakter.

Den italienske diktatoren Benito Mussolini benyttet seg av en sort militærfes, utsmykket med fascistiske symboler. Hatten har gjennom historien hatt ulike religiøse, militære og kulturelle konnotasjoner.

Fes er sannsynligvis av nord-afrikansk opprinnelse, selv om noen hevder den er av gresk opprinnelse.

Fes-hattens storhetstid var i Det osmanske riket, og ble introdusert under Sultan Mahmud II styre. Sultan Mahmud II regjerte i Det osmanske riket fra 1808 til 1839. Fes-hatten ble innført som ny offisiell militæruniform i 1826 etter at Mahmud II avskaffet janitsjar-hæren. Fes-hatten skulle uttrykke en samlet osmansk statsmakt i en turbulent periode med blant annet greske løsrivingsgrupper og høy inflasjon.

I 1829 kom det nye reguleringer som gjorde fes til det offisielle hodeplagget for hele det osmanske statsapparatet, og både embetsmenn og religiøse tjenestemenn begynte straks å gå med plagget. For å skille militæret og byråkratene fra hverandre skulle militær-fesen ha et stoff trukket rundt seg, mens embetsmenn gikk med helt enkle fes-hatter. Innførselen av fes som et offisielt hodeplagg var radikalt, og gikk imot århundre gamle tradisjoner av osmanske hodeplagg som uttrykk for identitet, status og rang.

Alt i alt foreskrev Mahmud II hodeplagg og klær til 17 ulike grupper av embetsmenn og religiøse tjenestemenn. Klesdrakten liknet ved første øyekast på tidligere osmansk klesskikk, men med et vesentlig unntak: At alle skulle gå med nøyaktig det samme hodeplagget. Dette brøt med tidligere forestillinger om differensiering av rang gjennom klesdrakt. Sultanen tok tak i det han anså som utsvevende 1700-talls maktspill hvor flere eliter kjempet om sosial og politisk kontroll, og hvor imitasjon av offentlige klesdrakter var vanlig. Gjennom å innføre identiske fes-hatter på alle embetsmenn ønsket Mahmud II å styrke sultanens makt. Med like hodeplagg ble alle embetsmenn en samlet gruppe under sultanen.

Med Det osmanske rikets kollaps i perioden etter første verdenskrig, falt også Fes-hattens storhetstid. Mustafa Kemal Atatürk, grunnlegger av den tyrkiske republikken, og Tyrkias første president, opplevde at Fes-hatten var grunn for diskriminering i multinasjonale sammenhenger. Han uttalte seg om at det var nødvendig å avskaffe hatten fordi den «stod på hodene våre som et symbol på uvitenhet, bigotteri og et bilde på hat mot sivilisasjon og fremskritt.» I 1925 ble fes forbudt av tyrkiske myndigheter, som en del av en kampanje om å gjøre landet mer «vestlig». Under den samme hatteloven ble turbanen begrenset og forbeholdt presteskapet. Flosshatten ble fremmet som det nye hodeplagget for Tyrkiske menn. Å gå med Fes kunne føre til fengsling under hatteloven. Til tross for europeisk orienterte holdninger til fes, fortsatte hatten å være et viktig symbol i muslimske miljøer i den tidlige republikken.

I Iran ble både Fes og kvinners slør forsøkt avviklet av Reza sjah Pahlavi (keiser av Iran 1925-1941). Han innførte den såkalte Pahlavi-hatten som alternativ til fesen. Pahlavi-hatten var sylinderformet, slik som fesen, men hadde også en brem i forkant som forhindret at man kunne berøre bakken med pannen under bønn. I 1952 ble den forbudt i Egypt.

Fes-hatten ble i løpet av 1900-tallet gjort kjent som et populærkulturelt symbol av den engelsk-walisiske komikeren Tommy Cooper (1921–1984), og har blitt brukt i mange andre sammenhenger i etterkant, blant annet av den ellevte doktoren i TV-serien Doctor Who.

• hodeplagg