Ferroelektriske materialer fremviser en spontan elektrisk polarisering under bestemte forhold. Slike materialer benyttes praktisk blant annet som kondensatorer.
ferroelektriske materialer
Fysisk beskrivelse
Egenskapene til ferroelektriske materialer er nært knyttet til materialets krystallstruktur. I den ferroelektriske fasen til et materiale mangler sentersymmetri i krystallstrukturen, noe som medfører eksistens av elektriske dipoler. For et ferroelektrisk materiale vil innvirkning av et elektrisk felt kunne snu dipolene, som analogt med de magnetiske momenter i ferromagnetiske materialer, i utgangspunktet er ulikt orientert i ulike domener.
Ferroelektriske materialer utgjør en underklasse av dielektriske materialer og pyroelektriske materialer. De spesifikke egenskapene fremkommer tydeligst hos elektrisk isolerende forbindelser.
Materialer
Det finnes en rekke eksempler på ferroelektriske materialer. Særlig utbredt er perovskitt-type oksider, f.eks. bariumtitanat, BaTiO3. Også hydrogenbundne forbindelser som kaliumhydrogenfosfat KH2PO4, organiske forbindelser som tiourea, molekylære forbindelser som saltsyre, HCl, og amorfe modifikasjoner av litiumniobat, LiNbO3, fremviser ferroelektrisitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.