Feier med hjelpegutt. Stikk fra 1700-tallet.

.
Lisens: fri

Feier, yrkesutøver som særlig har til oppgave å forebygge brann gjennom rengjøring av og tilsyn med skorsteiner, røykkanaler, fyringsanlegg/ildsteder. I tillegg kommer rådgiving om energisparing og miljøhensyn.

Faktaboks

En feiermester har mesterbrevet og ofte ansvaret for feierarbeidet i et distrikt og for visse andre deler av det forebyggende brannvernarbeid. Opplæringen i feierfaget skjer ved ett år i videregående skole og tre år i lære. Opplæringen avsluttes med svenneprøve. Den teoretiske delen av faget tas ved Norges brannskole i Tjeldsund.

Historikk

Feieren ble tidligere kalt skorstensfeier. I Europa ble feierfaget først etablert som håndverksfag på 1600-tallet etter omfattende branner som la hele kvartaler og byer øde. Bybrannen i London i 1666 er det mest kjente eksempelet på dette. Fra da av ble feiing ansett som et ledd i bekjempelsen av skorsteinsbrannene, og feieren ble en viktig yrkesgruppe i bysamfunnet.

I Norden har feierfaget røtter tilbake til tiden da den dansk-norske kongen Frederik 4 i 1639 hentet faglærte feiere fra Tyskland for å feie pipene på slottet og andre kongelige bygninger. København ble herjet av flere branner som hadde begynt som pipebranner. Feieren hadde også en funksjon som lykkebringer. Det betydde lykke å se en feier og gjerne ta på ham. I Norge dukket feierne opp rundt 1710, også de i hovedsak hentet fra Tyskland og Danmark. Den 19. mai 1702 opplevde Bergen en bybrann som ble foranledningen til en ny brannanordning av 16. mai 1707, og det ble ansatt skorsteinsfeiere i byen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg