De fleste fartsdempende tiltak i Norge er i form av fartshumper. Andre fartsdempere er riller anlagt i veibanen eller en fordypning i veibanen. Den sistnevnte betegnes med fartsdump, men slike fartsdempere er svært sjeldent brukt i Norge.
Bruk av fartshumper er av myndighetene ment å motivere sjåførene til å senke farten når de kjører inn i et område der det er spesielt ønskelig at kjøretøyene holder lav fart. Det gjelder i særlig grad når veien går gjennom boligfelt og forbi skoler og institusjoner der barn og andre utsatte grupper ferdes. Fartshumper brukes i hovedsak på veier der fartsgrensen er satt til 30 eller 40 km/time.
Hvis fartshumpen passeres med for stor fart vil kjøretøyet være tilbøyelig til å «hoppe» i møtet med fartshumpens start og avslutning, noe som oppleves å være ubehagelig, og i mer ekstreme tilfeller ødelegge kjøretøyets understell.
De fleste fartshumpene lages av ferdigstøpte betongelementer som felles ned i veibanen. Noen blir også laget av asfalt, gummi, metall eller resirkulert plast. Maksimal høyde ligger typisk mellom 8 og 10 centimeter. Travers lengde kan strekke seg fra rundt 30 centimeter til 3 meter. Fartshumpene legges normalt i hele veibanens bredde. I noen tilfeller blir fartshumper kun lagt i midten av hvert kjørefelt med en bredde som ikke er større enn at kjøretøy med stor hjulavstand, for eksempel busser, kan passere utenfor humpen og dermed skåne passasjerene for unødvendig risting.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.