falker

Fem falkearter hekker årlig i Norge. Totalt omfatter slekten Falco 39 arter utbredt over hele verden unntatt Antarktis. Den største arten er jaktfalk, som er opptil 63 centimeter lang, mens den minste er afrikapygmefalk, som er omtrent 20 centimeter lang og veier opptil 61 gram. I motsetning til alle andre rovfugler har falkene i slekten Falco på hver side av overnebbet et skarpt fremspring, en såkalt «tann» (falketann), som passer inn i tilsvarende innbuktninger i undernebbet. Et annet særpreg er at neseborene er sirkelrunde med en frittstående tapp i midten. Andre rovfuglers nesebor er mer eller mindre ovale, og ikke utstyrt med tapp.

I hurtighet og teknikk ansees noen av falkene i slekten Falco som verdens dyktigste flygere. De har tynne og spisse vinger som de bruker i rask slagtakt. De fleste artene fanger byttet i flukt. Vandrefalken skal kunne nå en stuphastighet på over 300 kilometer i timen.

De fleste av våre falker er trekkfugler. Falkene bygger aldri reir selv, men legger eggene sine enten på en fjellhylle eller i gamle reir som har tilhørt andre rovfugler, kråke eller ravn, da ofte i trær.

Seks arter i slekten Falco er funnet i Norge: jaktfalk, vandrefalk, dvergfalk, tårnfalk, lerkefalk og aftenfalk. De fem første hekker årlig her i landet. I tillegg er en rødfalk funnet død om bord på et fiskefartøy utenfor Svalbard.

Helt siden oldtiden har falker, særlig jaktfalk, vandrefalk, slagfalk og tartarfalk blitt dressert til jakt, se falkejakt og falkefangst.

Det er registrert 39 ulike arter i slekten Falco, hvorav én er utdødd.

• falkefamilien
• falkefugler
• falkejakt
• falkefangst