Europium er et grunnstoff som i ren form er et sølvglinsende og mykt metall. Europium hører til lantanoidene i periodesystemet, og er et av de sjeldne jordmetallene. Det brukes blant annet i sparepærer.
europium
Europium brukes blant annet i sparepærer. Disse gir ut blått, grønt og rødt lys, slik at det resulterende lyset ser hvitt ut. Den blå fargen kommer fra strontiumfosfat, Sr3(PO4)2, dopet med toverdige ioner av europium, mens den røde fargen kommer fra en blanding av yttrium og europium, hvor europium er treverdig. Det grønne lyset kommer fra en lantan-terbium-cerium-blanding.
Fordi europium har høyt innfangningstverrsnitt for nøytroner, blir det også brukt i kontrollstaver i kjernereaktorer.
Fra 1964 ble europium brukt som tilsetning til de fosforene som gir den røde fargen i bilderør. Disse fosforene består av yttriumvanadat, YVO4, eller yttriumoksid, Y2O3, som er tilsatt små mengder europiumoksid. I dagens flatskjermer benyttes ikke slike fosforer, men i stedet kan det være organiske forbindelser av europium som gir fargen.
Mineralet monazitt inneholder europium.
Steiner fra Månens overflate inneholder mye europium.
Steiner fra Månens overflate inneholder langt mer europium enn forventet utifra forekomsten på Jorden. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt. En teori er at månen ble dannet ved at Jorden tidlig i dens historie ble truffet av et veldig stort objekt. Med det ble det som skulle utvikle seg til Månen sendt i bane rundt Jorden. Månen tiltrakk seg annet stjernestøv og vrakgods og utviklet en annen konsentrasjon av europium enn jorda.
Europium er til stede i oksidasjonstrinn II på Månen, mens oksidasjonstrinn III er vanlig på Jorden. Det betyr at mineralene på månen ble laget under mer reduserende forhold enn de vi har hatt på Jorden.
Europium ble oppdaget spektroskopisk i 1901 av den franske kjemikeren Eugène-Anatole Demarçay (1852–1904), som ga det navnet europium. Europium var det siste av syv nye grunnstoffer som ble funnet i mineralet cerritt.
Europium er oppkalt etter Europa.
Europium fremstilles fra mineralene monazitt, bastnäsitt og xenotim-(Y). Etter oppslutning blir europium(III)oksid, Eu2O3, skilt fra de andre lantanoidene ved ionebytting. Metallet fremstilles ved reduksjon av europiumoksidet med lantan i en digel laget av tantal. Da metallet har relativt høyt damptrykk, vil det fordampe og avsettes i kaldere deler av digelen.
Det produseres rundt 100 tonn europium hvert år.
I sine kjemiske forbindelser er europium for det meste treverdig (oksidasjonstall III), men det kan også opptre som toverdig. I vann er treverdige ioner stabile og de svakt rosa farget. Toverdige ioner virker reduserende, og er fargeløse eller strågule. Den viktigste europiumforbindelsen er europium(III)oksid.
I naturen eksisterer europium i to isotoper: 151Eu (47,8 prosent) og 153Eu (52,2 prosent). Den siste isotopen er radioaktiv med en halveringstid på en trillion år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.