Molekylmodell av etylen

To grå karbonatomer, vist som grå kuler, er bundet sammen med en dobbeltbinding. Dobbeltbindingen er vist som to streker mellom karbonatomene. Hvert karbonatom har to hydrogenatomer bundet til seg. Hydrogenatomene er vist som hvite kuler. Den kjemiske bindingen mellom hydrogenatomene og karbonatomet er en enkeltbinding, som er vist med en enkel strek.

Molekylmodell av etylen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Strukturformel til etylen

To karbonatomer er bundet sammen med en dobbeltbinding. Dobbeltbindingen er vist som to streker mellom karbonatomene. Hvert karbonatom har to hydrogenatomer bundet til seg. Den kjemiske bindingen mellom hydrogenatomene og karbonatomet er en enkeltbinding, som er vist med en enkel strek. Karbonatomet er vist med atomsymbolet C og hydrogenatomene er vist med atomsymbolet H.

Strukturformel til etylen
Lisens: CC BY SA 3.0

Etylen er en fargeløs gass med karakteristisk, søtaktig lukt. Den er et umettet hydrokarbon med smeltepunkt −169 °C og kokepunkt −105 °C. Etylen er det enkleste alkenet og kalles også eten.

Faktaboks

Også kjent som

IUPAC-navn: eten

Uttale
etylˈen
Kjemisk formel

C2H4

Smeltepunkt
−169 °C
Kokepunkt
−105 °C

Etylen har en dobbeltbinding mellom de to karbonatomene, og den kjemiske formelen kan skrives som CH2 = CH2 eller C2H4.

Sammen med luft kan etylen danne eksplosive blandinger. Etylen er en reaktiv forbindelse som anvendes i en rekke større tekniske prosesser. Det er det viktigste primærproduktet innen petrokjemisk virksomhet.

Fremstilling

Etylen fremstilles i store mengder i den industrialiserte verden ved petrokjemisk cracking. Crackingråstoffer er i første rekke nafta (blant annet i Europa og Japan) samt etan og propan (særlig i USA). I USA utvinnes etylen også fra raffinerigasser i oljeraffinerier.

Av mellom- og sluttprodukter fra etylen kan nevnes polyetylen, vinylklorid, etylbenzen, etylenoksid, etanol og eddiksyre.

Etylen fremstilles i Norge ved petrokjemianleggene i Bamble ved cracking av våtgass.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Systematisk navn
eten

Kommentarer (2)

skrev Frank Viggo Wulff

I undertekstene for både molekylmodellen og strukturformelen står det „oksygenatomet” i stedet for „karbonatomet”. En feil som for noen kan virke forvirrende.

svarte Halvard Hiis

Takk for at du sier ifra! Det er fikset nå.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg