Enkeltbekkasin er en fugleart i snipefamilien, og er den klart mest tallrike av våre bekkasiner. Den finnes i våtmarksområder over hele landet. Enkeltbekkasinen kjennetegnes ved et usedvanlig langt nebb. Det meste av fjærdrakten er spraglet i brune, gule og svarte farger, men buken er rent hvit. Tidlig på sommeren har enkeltbekkasinene et karakteristisk fluktspill med en umiskjennelig mekrende lyd som dannes ved vibrasjoner i de ytterste stjertfjærene.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Gallinago gallinago
- Beskrevet av
- (Linnaeus, 1758)
- Rødlistestatus i Norge
- LC – Livskraftig
- Global rødlistestatus
- LC – Livskraftig
Kommentarer (2)
skrev Frederick Woxen
Nå i månedsskiftet aug./sept. kom jeg over en enkeltbekkasin liggende i smal gresstripe på nedsiden av Vestre Gravlund i Oslo. Jeg synes det var uendelig trist at en så staselig liten tass lå der død. Enten var den påkjørt av en bil, som ikke har den helt store hastighet der, eller om den kan fløyet inn i de tre ledningene som henger i normal høyde på toppen av stolper.
Nærmeste våtmarksområder er Smestaddammen 5-600 m lengre vest, evt. flate partier av Hoffsbekken, eller på Bygdøy-siden av Frognerkilen, der det nok er brakkvann.
Der er vi ved det som kan være et kjernespm.: Ant.vis i en 10-års tid har det vært en naturkatastrofe under utvikling i Oslofjorden, der Stillehavs-østersen har fortrengt det som naturlig bor i havet. Det skulle vært: blåskjell, snegler, småkrabber, småfisk, småreker. I indre Oslofjord er disse totalt borte, og med det også torsk, hvitting, sei, osv. Fuglehjelpen skrev i nov./des. 2020 at de hadde undersøkt mageinnholdet av 100 døde ærfugl, og det var tomt. De hadde rett og slett sultet i hjel.
Kan det være lignende skjebne som har rammet den lille døde jeg fant?
skrev Jan Eivind Østnes
Hei Frederick,
Takk for interesse og spørsmål. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert om dødsårsak. Sammenstøt med bil eller ledninger er selvfølgelig en mulighet, det samme er sult. I tillegg kan også fugler rammes av sykdommer og plutselig hjertestans slik som oss. Det jeg imidlertid kan si med sikkerhet er at årsakssammenhengen ikke er den samme som den du beskriver for ærfugl. Til forskjell fra mange andre vadefugler benytter bekkasinene svært sjelden marine områder til næringssøk. De vil derfor være lite sensitive for den "katastrofen" som du beskriver i indre Oslofjord.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.