Elvedelfiner er en samlebetegnelse for fire arter med tannhvaler som lever hele livet sitt i ferskvann eller brakkvann. Elvedelfiner har ikke sterkt innbyrdes slektskap og artene plasseres i ulike familier. En av artene er nylig utdødd. Felles for alle elvedelfiner er at utbredelsesområdet er svært begrenset og ofte utsatt for fragmentering og habitatødeleggelse.
Fire arter elvedelfiner, hvorav en av dem nylig er erklært utdødd. De tre første er de eneste ferskvannsartene av hvaler. Den fjerde er en brakkvannsart.
Den indiske elvedelfinen Platanista gangetica hører til familien Platanistidae. Den deles inn i to underarter: gangesdelfin og indusdelfin.
Amazonasdelfinen, Inia geoffrensis, er også kjent under navnene boto og inia. Den lever i Amazonas-området i Sør-Amerika.
Basert på morfologiske forskjeller deles arten inn i tre underarter.
Pontoporiidae inneholder platadelfinen (Pontoporia blainvillei), også kalt franciscana, som lever langs kysten og i elvemunninger i det sørøstlige Sør-Amerika.
I tillegg til disse fire artene som er plassert i hver sin familie, er det to arter innen delfinfamilien som har rene ferskvannsbestander:
Irrawaddydelfinen (Orcaella brevirostris) lever i Burma, Kambodsja, Laos og Vietnam.
Tucuxidelfinen (Sotalia fluvilatis) lever i elva Amazonas i Sør-Amerika. Også en art av finneløs nise (Neophocaena asiaeorientalis) har bestander som holder til i elver i Sørøst-Asia.
Elvedelfinene er opptil 2,5 meter lange tannhvaler hvor snuten er sterkt forlenget og forlemmene (sveivene) er relativt lange. De sju halsvirvlene er ikke sammenvokste, og hodet har derfor stor bevegelighet. Øynene er små og synet noe begrenset hos alle elvedelfiner, antakelig fordi godt syn ikke har all verdens verdi for dyr som lever og navigerer i grumset vann. Hos ganges- og indusdelfinene er denne utviklingen gått så langt at dyrene helt mangler øyelinse, slik at de er funksjonelt blinde sjøl om de mest sannsynlig kan oppfatte forskjell på lys og mørke. Hørselen er svært god, og ekkolokalisering er viktig for navigasjon.
Elvedelfinene, med unntak av den brakkvannslevende platadelfinen, lever hele livet i større elver, ofte mange mil fra elvemunningene. De er ikke jevnt fordelt i elvene, men ser ut til å foretrekke områder der elver møtes eller svinger, ved sandbanker eller på nedsiden av større øyer. I den delen av året da vassføringen er lav holder elvedelfinene seg i de dypere delene av elvene, med høy vassføring bruker de gjerne langt flere områder. Ingen av artene er spesielt sosiale og grupper på mer enn 10–15 dyr observeres sjelden. Føden består av fisk og krepsdyr.
Felles for alle elvedelfiner er at utbredelsesområdet er svært begrenset og ofte utsatt for fragmentering og habitatødeleggelse på grunn av vassdragsreguleringer, flomforebygging og forurensing. Fangst og bifangst kan også være en utfordring. Det bor mange mennesker langs de store elvene der disse dyrene har sine leveområder, og omforming av habitatene for å tjene menneskenes behov blir gjerne en trussel for elvedelfinene. Utryddelsen av arten baiji i Yangtseelva i den tett befolkede Yangtsedalen i Kina kan mest sannsynlig knyttes til slike forhold.
Alle elvedelfiner hører til tannhvalene, men de er ikke nært beslektet og plasseres i hver sine familier:
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.