elektronegativitet

Et klassisk eksempel på forskjell i elektronegativitet er vannmolekylet. Oksygen har elektronegativitet 3,5, mens hydrogen har 2,1. Dette forklarer hvorfor O–H-bindingen er polar. Siden H₂O-molekylet er vinklet, blir hele molekylet polart. Det blir én dipol, med negativ pol på oksygenatomet og én positiv pol midt mellom hydrogenatomene.

Elektronegativiteten øker fra venstre mot høyre i grunnstoffenes periodesystem. Alkalimetallene (gruppe 1) er de minst elektronegative, og halogenene (gruppe 17) er de mest elektronegative. Elektronegativiteten avtar nedover i en gruppe, som vist i tabellen under og i figuren.

Hydrogen er vanskelig å plassere i grunnstoffenes periodesystem. Elektronegativitetsverdien for H er 2,1.

Elektronegativitetsverdiene for d-metallene ligger mellom verdien for grunnstoffet i gruppe 2 og gruppe 13 og øker stort sett fra venstre mot høyre i hver periode.

Forskjellen mellom elektronegativiteten til to atomer som er bundet til hverandre, sier noe om graden av ladningsforskyvning i bindingen mellom dem. Jo større forskjellen er, desto mer er elektronparet forskjøvet over mot det atomet som har størst elektronegativitet, og desto sterkere ionekarakter sier vi bindingen har.

• Er forskjellen fra 0 til 0,5, er bindingen en upolar kovalent binding.
• Er forskjellen fra 0,5 til 1,7, er bindingen en polar kovalent binding.
• Er forskjellen større enn 1,7, er bindingen en ionebinding.

Disse reglene gjelder imidlertid ikke i alle tilfeller. Det er en (polar) kovalent binding mellom silisium og fluor i silisiumfluorid (SiF₄), en ionebinding mellom litium og jod i litiumjodid (LiI) og en polar kovalent binding mellom karbon og brom i mange organiske bromforbindelser. Reglene forutsier imidlertid at disse bindingene er henholdsvis en ionebinding, en polar kovalent binding og en upolar kovalent binding. En mer nøyaktig beskrivelse baserer seg på forskjell i elektronegativitet i kombinasjon med gjennomsnittlig elektronegativitet.

Metallet wolfram er hardt fordi bindingene er kovalente (elektronegativitet cirka 1,7), mens de myke alkalimetallene med elektronegativitet mellom 1,0 til 0,7 danner nesten rene metallbindinger.

• kjemisk binding
• atom
• elektronpar
• grunstoffenes periodesystem