Antennelse av krutt er et typisk eksempel på en forbrenningsreaksjon som fører til en eksplosjon. Forbrenningen medfører dannelse av forskjellige gasser (karbondioksid, karbonmonoksid, nitrogen, vanndamp). Disse er sterkt oppvarmet og i en lukket beholder vil de utøve et stort nok trykk til for eksempel å gi et prosjektil tilstrekkelig begynnelseshastighet. Krutt sies å tilhøre de såkalte drivende eksplosiver.
Brisante eksplosiver er de egentlige sprengstoffene som blant annet omfatter dynamitt. Her er den kjemiske reaksjonen en spaltning og forbrenning av en oksygenrik kjemisk forbindelse i løpet av svært kort tid. Reaksjonen utløses ved hjelp av en lunte eller et initialsprengstoff, som består av en ustabil kjemisk forbindelse som lett spaltes ved støt eller antennelse. Et slikt stoff er for eksempel blyazid. Det spaltes under sterk varmeutvikling uten at det foregår noen forbrenning og det dannes sterkt oppvarmet nitrogengass og blydamp. Spaltningen er ledsaget av et heftig knall og viser at en eksplosjonsreaksjon ikke alltid er en forbrenningsreaksjon.
En rekke forbindelser/stoffblandinger er potensielt eksplosive. For å få reaksjon må en energibarriere (se aktiveringsenergi) overvinnes. Andre stoffer, katalysatorer, kan påskynde eksplosjon i systemer som normalt er stabile.
Kjemiske redokssystemer som kan bidra til eksplosjon er:
- sterkt oksiderende oksyanioner i tilknytning til forbrenningsreaksjoner, for eksempel ammoniumnitrat, NH4NO3
- ustabile redokspar som ikke inneholder oksygen, for eksempel blyazid, Pb(N3)2
- oksiderende og reduserende grupper kombinert i organiske forbindelser, for eksempel trinitrotoluen, (TNT), C7H5(NO2)3
- andre systemer, for eksempel peroksider og NI3·NH3. Sistnevnte forbindelse eksploderer ved selv den minste berøring, for eksempel av en flue.
En rekke gasser som hydrogen, karbonmonoksid, lysgass, metan, propan, bensindamp, oljedamp, eterdamp og andre danner eksplosive blandinger med luft. Selv små mengder av slike gasser eller damper kan være tilstrekkelig til å gjøre blandingen med luft eksplosjonsfarlig. Ved oppladning av akkumulatorer kan det dannes knallgass, og en brennende fyrstikk, sigarett eller gnist kan være tilstrekkelig til å fremkalle eksplosjon. Finfordelte faste partikler kan ved antenning gi opphav til støveksplosjon (kullstøv-, melstøv-, korkstøv-, lettmetalleksplosjon).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.