eksorsisme

Eksorsisme er en djevel- eller demon-utdrivelse, det vil si utdrivelse av onde ånder. Forestillinger om onde ånder og eksorsisme finnes i de fleste religioner.

Eksorsisten, den som utfører eksorsismen, er vanligvis en religiøs spesialist, for eksempel en prest eller en sjaman. Ifølge de troende kan eksorsisten lokke eller tvinge demoner til å forlate personer som er «besatt». Eksorsisme kan også gjelde steder eller hus som er hjemsøkt av demoner. For å gjenopprette tilstanden før demonbesettelsen må eksorsisten opprette kontakt med åndevesenene. Dette skjer ofte ved at eksorsisten, en medhjelper, eller pasienten selv, går inn i transe og fungerer som medium. Åndeutdrivelsen kan skje ved at eksorsisten samtaler med åndene, eller ved at denne ved sin kraft befaler åndene å trekke seg tilbake uten betingelser, slik Matteusevangeliet i Det nye testamentet forteller at Jesus gjorde (kapittel 8, vers 28–33).

Eksorsisten kan også bli tilkalt i de tilfellene der man tror at sykdom og ulykker skyldes for eksempel uheldige planetkonstellasjoner eller det onde øyet. En særlig form for eksorsisme er utdrivelsen av kollektiv skyld eller urenhet, særlig i forbindelse med nyttårsfeiringer, men også i spesielle krisesituasjoner. Dette kan bestå i å overføre den kollektive urenhet på en «syndebukk» som blir drevet ut i ødemarken eller drept. Betegnelsen syndebukk stammer fra Det gamle testamentet der slike ritualer beskrives.

Mange religiøse ritualer blir innledet med en formalisert utdrivelse av onde makter, for eksempel det kristne dåpsritualet ved Forsakelsen, eller ritualene for en avdød i tibetansk religion.