Earl er en engelsk adelstittel. Ordet avløste under Knut den mektige det angelsaksiske ealdorman (jevnfør alderman).

Faktaboks

Uttale

ə:l

Etymologi
fra gammelengelsk eorl, ‘edelbåren’, av angelsaksisk erl, ‘modig mann, kriger’; norrønt jarl
Også kjent som

jarl

En earl styrte opprinnelig en provins eller et shire på kongens vegne, men de normanniske kongene gjorde earl til en grevelig adelstittel uten administrative plikter, den høyeste i England, inntil Edvard 3s sønn Edvard («den svarte prins») i 1337 ble utnevnt til hertug (duke) av Cornwall.

Earl svarer til fransk comte, norsk og dansk greve, og tysk Graf, og er nå den tredje i rekken av engelske høyadelstitler, etter duke (hertug) og marquess, men foran viscount.

Les mer i Store norske leksikon