dysprosium

Dysprosium har bare noen få, men betydningsfulle bruksområder. Det høye smeltepunktet og evnen til å absorbere nøytroner gjør at det har vært brukt som legeringsmetall i kontrollstaver i kjernekraftverk. Metallet brukes også noe innen laserteknikk og som katalysator i petrokjemisk industri.

Jodidet av dysprosium, DyI₃, kan brukes i halogenpærer. Jodidet spaltes ved høye temperaturer og gir dysprosium-atomer i gassfase. Disse absorberer energi og sender energien ut igjen som et intenst hvitt lys.

Dysprosium brukes også i materialer som endrer størrelse ved magnetisering (magnetostriktive materialer). Magnetostriktive materialer brukes blant annet i sonarer. Magnetostriktive materialer som er laget av en legering av dysprosium og jern (DyFe₂) kan brukes ved temperaturer opp til flere hundre grader celsius, men her må store magnetfelt til. Dersom denne legeringen i stedet brukes sammen med en legering av terbium og jern (TbFe₂), kan et mye mindre magnetfelt benyttes.

Dysprosium er sjeldent i naturen. Det finnes i mineralene monazitt og bastnäsitt sammen med andre lantanoider. I tillegg finnes dysprosium i flere andre mineraler som xenotim-(Y), fergusonitt-(Y), gadolinitt-(Y) og euxenitt.

Dysprosium ble oppdaget i 1886 av den franske kjemikeren Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran i Paris da han analyserte et mineral fra Ytterby utenfor Stockholm. Han klarte imidlertid ikke å isolere metallet, som opptrådte sammen med holmium og andre lantanoider. Fordi det var så vanskelig å isolere, fikk det nye grunnstoffet navnet dysprosium, etter gresk dyspros-, som betyr «møysommelig» eller «vanskelig».

I 1906 isolerte franskmannen Georges Urbain dysprosium for første gang. Det rene metallet ble først fremstilt rundt 1950.

Dysprosium skilles fra de andre lantanoidene ved ionebytter- eller ekstraksjonsmetoder. Rent metall fås ved reduksjon av trifluoridet med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, som for eksempel kalsium. Dysprosium dannes også som fisjonsprodukt i kjernereaktorer.

Det produseres rundt 100 tonn dysprosium årlig.

Metallisk dysprosium er mykt og sølvglinsende. Dysprosium oksiderer kun meget sakte i luft ved romtemperatur og er lett løselig i mineralsyrer.

Dysprosium smelter ved 1412 °C og absorberer nøytroner lett. Ved temperaturer under −168 °C er det ferromagnetisk, og ved meget lave temperaturer superledende. Dysprosium har sammen med holmium det høyeste magnetiske momentet av alle grunnstoffene.

Metallisk dysprosium og dysprosiumforbindelser har ingen nevneverdige skadevirkninger.

• lantanoider
• grunnstoff
• yttrium
• sjeldne jordarter
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: dysprosium